Ragnvald A. Nestos
Ragnvald Anderson Nestos (1877–1942) var en norsk-amerikansk politiker, født på Nestås på Voss. Han var guvernør i Nord-Dakota fra 1921 til 1925. Han tilhørte Det republikanske parti, hvis delstatsparti var utsatt for intens fraksjonering på denne tiden. Nestos tilhørte den moderate, konservative fraksjonen.
| Ragnvald A. Nestos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. apr. 1877[1] Voss | ||
| Død | 15. juli 1942 (65 år) Minot | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer, jurist | ||
| Utdannet ved | University of North Dakota | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA Norge | ||
| Medlem av | Sons of Norway Ancient Order of United Workmen | ||
| Nord-Dakotas guvernør | |||
| 23. november 1921–7. januar 1925 | |||
| Forgjenger | Lynn Frazier | ||
| Etterfølger | Arthur G. Sorlie | ||
Utvandrer og slår seg opp i Dakota rediger
Han vokste opp på gården Nestås på Voss. Foreldrene var Herborg, født Saude, og Anders Nestaas. Faren har blitt beskrevet som en «særs vyrd mann» som var både kommunepolitiker og lekpredikant.[2][3][4]
Ragnvald utvandret i 1893, 16 år gammel, til Amerika.[5] Han bodde hos slektninger i Buxton i Traill County i Nord-Dakota. Ved siden av skolegangen var han gårds- og skogsarbeider, og han kom inn på både lærerseminaret og jusstudiet.[2][3][6]
Han skal allerede i studietiden ved University of Wisconsin ha blitt inspirert av Wisconsins guvernør Robert La Follette, en lederskikkelse for de progressive republikanerne.[6]
I 1904 fikk han advokatbevilling og begynte å praktisere som advokat i Minot. Han ble kompanjong med C.A. Johnson, som var politisk interessert og delte mange av hans egne oppfatninger.[7]
Går inn i politikken og blir guvernør rediger
Det var Nestos’ iver for avholdssaken som gjorde den unge advokaten til en kjent størrelse i Minot.[3] Nestos var medlem av Nord-Dakotas delstatsforsamling fra 1911 til 1912 og offentlig anklager i Ward County fra 1913 til 1916.[3][7] Han prøvde å håndheve delstatens forbudslov i en by med «et sørgelig ry hva angår kvinner og vin».[3]
Som delstatspolitiker bidrog R.A. Nestos til flere progressive politiske seire, ikke minst innen skattelovgivningen.[6][7]
Nestos stilte som kandidat i den republikanske nominasjonen til Senatet i 1916. Dette året begynte Nonpartisan League (NPL) å gjøre seg gjeldende i de republikanske nominasjonene. Til tross for at han var den mest progressive av kandidatene, stilte ikke NPL seg bak ham, og han tapte for den sittende senatoren Porter J. McCumber, som var nært knyttet til de mektige jernbaneinteressene. NPL-ledelsen hadde prøvd å overtale Nestos til å trekke seg, så de kunne samle alle progressive velgere bak en av sine egne, Usher L. Burdick.[8]
Nestos sluttet seg til Independent Voters Association (IVA), stiftet i 1918, som søkte å bekjempe NPL i de republikanske nominasjonene. Konflikten mellom IVA og NPL ble forbitret under guvernør Lynn Frazier, som etablerte Bank of North Dakota og North Dakota Mill and Elevator; IVA motsatte seg statsdrift og anklaget Frazier for vanstyre. I 1921 samlet IVA inn det nødvendige antallet underskrifter for å kreve et tilbakekallingsvalg av guvernøren, generaladvokaten og landbrukskommisjonæren fra NPL, som fungerte som styre for de delstatseide foretakene. IVA og mange demokrater samlet seg om Nestos som guvernørkandidat; som en progressiv norsk-amerikaner fra vest i delstaten hadde han formentlig gode sjanser til å slå NPL. Nestos beseiret Frazier i et svært jevnt guvernørvalg.[7][9][10]
Nestos avskaffet ikke de delstatseide foretakene, men la ned et stort arbeid som guvernør for å få dem til å fungere. Det var også i hans tid som guvernør at Nord-Dakota fikk en delstatsoverlege på fulltid og en fullverdig folkeregistrering.[7][11] Han ivret også for å utbre lese- og skriveferdigheter og bygge ut bibliotekvesenet. Dette arbeidet fortsatte han også etter tiden som guvernør, som medlem av en kommisjon oppnevnt av president Herbert Hoover.[7]
Nestos ble gjenvalgt ved det ordinære guvernørvalget i 1922, men tapte den republikanske nominasjonen med knapp margin for en annen norsk-amerikaner, Arthur G. Sorlie (NPL), i 1924.[7] Ved dette valget fikk Nestos ingen drahjelp fra demokratene, som stilte med egen kandidat. Valgnederlaget har ikke bare blitt forklart med valgtaktikk og økonomisk politikk, men også med Ku Klux Klans innflytelse på delstatspolitikken. Nestos godkjente delstatslover som vingeklippet klanen, og han kan ha støtet fra seg klanssympatisører i tidligere IVA-bastioner som Grand Forks.[12]
Etter tiden som guvernør rediger
Etter tiden som guvernør fortsatte han å engasjere seg for en rekke frivillige organisasjoner og humanitære formål. Han var i mindre grad politisk aktiv, men var delegat til Folkeforbundet i 1925. Han var delegat til republikanernes landsmøte foran presidentvalget i 1932 og satt i den nasjonale komiteen som skrev forslaget til partiprogram.[7]
Nestos var engasjert i kristent misjonsarbeid, og i 14 år var han søndagsskolelærer i en luthersk menighet i Minot, tilsluttet Den norske synode, den høykirkelige retningen.[3][7] Han var medlem av synodens skolestyre i 12 år.[7]
Han forble ugift, men hadde flere yngre søsken som fulgte storebrorens eksempel og utvandret til Amerika. Flere av dem stiftet familie i Minot og omegn.[2][7] Han holdt også kontakten med slekt og venner i Norge og besøkte hjemlandet to ganger.[3][7]
Referanser rediger
- ^ Find a Grave, oppført som Ragnvald Anderson Nestos, Find a Grave-ID 7254466, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Finne, Arnfinn (1977) [1926]. Miltzow-ætti paa Voss. Faksimileutgave ved Johannes Gjerdåker. Voss. s. 204–206.
- ^ a b c d e f g Foss, H.A., Johnson, Simon og Olson, B. (1922). Trediveaarskrigen mod drikkeondet: Kort oversigt over avholds- og forbudsarbeidet, særlig blandt skandinaver i Nord Dakota. Nord-Dakota totalavholdsselskab. s. 256–258.
- ^ «Den gløymde vossingen». Hordaland: 14–17. 20. november 2021.
- ^ «Bergen politikammer/politidistrikt, Emigrasjonsprotokoller, nr. 1–23: Emigranter over Bergen 1874–1930». Digitalarkivet. Besøkt 15. januar 2023.
- ^ a b c Jervell, Hans Astrup (1916). Nordmænd og norske Hjem i Amerika. 1. Fargo: Hans Jervell Publishing Company. s. 86–87.
- ^ a b c d e f g h i j k l Burr, A.G. m.fl. (1942). «Report of Memorials: Honorable R. A. Nestos». North Dakota Law Review (engelsk). 19 (1): 70–73. ISSN 0029-2745.
- ^ Hansen, John Mark, Hirano, Shigeo og Snyder, James M. jr. (2016). «Parties within Parties: Parties, Factions, and Coordinated Politics, 1900–1980». I Gerber, Alan S. og Schickler, Eric. Governing in a Polarized Age: Elections, Parties, and Political Representation in America (engelsk). Cambridge: Cambridge University Press. s. 150–151. ISBN 978-1-107-47907-4.
- ^ Saloutos, Theodore (1946). «The Expansion and Decline of the Nonpartisan League in the Western Middle West, 1917–1921». Agricultural History. 20 (4): 244–245. ISSN 1533-8290.
- ^ Carroll, Dorr H. (1922). «The Recall in North Dakota». National Municipal Review (engelsk). 11 (1): 3–5. ISSN 0190-3799.
- ^ «North Dakota Governors – Ragnvald A. Nestos» (engelsk). State Historical Society of North Dakota. Besøkt 13. januar 2023.
- ^ Harwood, William L. (1971). «The Ku Klux Klan in Grand Forks, North Dakota». South Dakota History (engelsk). 1 (4): 322–323. ISSN 0361-8676.
Eksterne lenker rediger
- «Arkivmateriale etter Ragnvald A. Nestos (1922–1942)» (engelsk). Grand Forks: Chester Fritz Library/University of North Dakota. OCLC 1031219109.