Nonpartisan League (oversatt: «Upartisk forbund»), forkortet NPL, var en politisk bevegelse i Midtvesten i USA. Den ble båret av bønder og arbeidere på prærien, som ønsket bedre levekår og større politisk innflytelse på bekostning av storkapitalen. NPL stod spesielt sterkt i Nord-Dakota og Minnesota.

Nonpartisan League hadde en rekke aviser, men hovedorganet var The Nonpartisan Leader. Her står bonden og arbeideren sterke foran kapitalisten.

Historie

rediger

Nonpartisan League ble først organisert i Nord-Dakota i 1915 av sosialisten Arthur C. Townley. Mange bønder følte seg utnyttet av mektige forretningsinteresser og «bossvelde» i nabostaten Minnesota. På programmet satte NPL mer statsdrift i økonomien og offentlige forsikringsordninger, pensjoner og arbeidsformidling. NPLs konservative motstandere organiserte seg noe senere i Independent Voters Association (IVA). Både NPL og IVA stilte til valg som republikanere og prøvde å bekjempe hverandre i partiets nominasjoner. NPL støttet også noen få demokrater.[1]

Ved guvernørvalget i 1916 vant NPLs kandidat Lynn Frazier overlegent. I 1921 lyktes IVA med knapp margin å avsette Frazier ved et tilbakekallingsvalg, men NPL gjenvant guvernørmakten etter få år. Lynn Frazier og senere William Langer satt i mange år som senatorer for Nord-Dakota.[1]

Bevegelsen spredte seg til andre delstater, i første rekke Minnesota, hvor NPL prøvde å få Charles August Lindbergh nominert som guvernørkandidat i 1918 og Henrik Shipstead i 1920.[1][2] Her etablerte også NPL sitt nasjonale hovedkontor, fra 1916 til 1922 med Townley som formann og Henry G. Teigan som generalsekretær. Teigan var tidligere sekretær i sosialistpartiet i Nord-Dakota.[3]

Bevegelsen fikk også en ikke ubetydelig organisasjon i Sør-Dakota, Nebraska, Montana og Idaho, hvor den stilte seg bak sittende senator William Borah, men var til stede i enda flere delstater.[4] Det fantes også avleggere i de canadiske provinsene Saskatchewan og Alberta.[5]

NPL var isolasjonistisk, noe som tiltalte mange av Midtvestens tysk- og skandinavisk-amerikanske velgere, og holdt fast ved krigsmotstanden etter at USA trådte inn i den første verdenskrig i 1917. Det gjorde at bevegelsen ble mistenkeliggjort og motarbeidet av myndighetene.[1][2]

Bevegelsen la mye av grunnlaget for det som skulle bli Minnesota Farmer-Labor Party, senere Minnesota Democratic-Farmer-Labor Party.[1][2]

I Nord-Dakota fortsatte Nonpartisan League som en selvstendig organisasjon frem til 1956, da den slo seg sammen med demokratene til dagens partiorganisasjon North Dakota Democratic-Nonpartisan League Party. Flere yngre NPL-politikere, deriblant den senere senator Quentin Burdick, hadde allerede gått over til demokratene, mens sittende senator William Langer forble republikaner til sin død i 1959.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f Hansen, John Mark, Hirano, Shigeo og Snyder, James M. jr. (2016). «Parties within Parties: Parties, Factions, and Coordinated Politics, 1900–1980». I Gerber, Alan S. og Schickler, Eric. Governing in a Polarized Age: Elections, Parties, and Political Representation in America (engelsk). Cambridge: Cambridge University Press. s. 148–165 og 183–190. ISBN 978-1-107-47907-4. 
  2. ^ a b c DeCarlo, Peter J. (6. mai 2022). «Nonpartisan League». MNopedia (engelsk). Minnesota Historical Society. Besøkt 7. januar 2023. 
  3. ^ Neubeck, Deborah K. (1970). Guide to a Microfilm Edition of The National Nonpartisan League Papers (PDF) (engelsk). St. Paul: Minnesota Historial Society. s. 1–6. Archived from the original on 6. september 2015. Besøkt 7. januar 2023. 
  4. ^ Boatright, Robert G. (2019). «Retrenchment or Reform? Changes in Primary Election Laws, 1928–70». Polity (engelsk). 51 (1): 126–160. doi:10.1086/700260. 
  5. ^ Morley, John Terence (4. mars 2015). «Non-Partisan League». The Canadian Encyclopedia (engelsk). Historica Canada. Besøkt 7. januar 2023. 

Litteratur

rediger
  • Shoptaugh, Terry L. (2019). Sons of the Wild Jackass: The Nonpartisan League in North Dakota (engelsk). Fargo: North Dakota State University Press. ISBN 978-1-946163-12-7. 
  • Lansing, Michael J. (2015). Insurgent Democracy: The Nonpartisan League in North American Politics (engelsk). Chicago: University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-28350-0. 
  • Morlan, Robert L. (1985). Political Praire Fire: The Nonpartisan League, 1915–1922 (engelsk). Med nytt register, første utgave utgitt i 1955. St. Paul: Minnesota Historial Society Press. ISBN 0-87351-186-7. 
  • Coleman, Patrick K. og Lamb, Gharies R. (1985). The Non-Partisan League 1915–1922: An Annotated Bibliography (engelsk). St. Paul: Minnesota Historial Society Press. ISBN 0-87351-189-1. 

Eksterne lenker

rediger