Ragna Stang
Ragna Thiis Stang (født 15. september 1909 i Kristiania, død 29. mars 1978 i Kenya)[3] var en norsk kunsthistoriker, forfatter og museumsdirektør. Hun var mest kjent som Gustav Vigeland-kjenner og for sitt bidrag til utviklingen av Oslo kommunes kunstsamlinger.
| Ragna Stang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. sep. 1909[1] Christiania | ||
| Død | 29. mars 1978[1] (68 år) Kenya | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, kurator, biograf, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Nic. Stang (1934–)[2] | ||
| Far | Jens Thiis | ||
| Mor | Ragna Thiis | ||
| Søsken | Helge Thiis | ||
| Barn | Tove Stang Dahl | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Doktorgrads- avhandling | De store billedhuggere og borgerrepublikken Firenze | ||
Familie
redigerRagna Thiis Stang var datter av museumsdirektør Jens Thiis og hustru Vilhelmine Dons (se slekten Ullmann), søster av arkitekt Helge Thiis, og venn av Edvard Munch. Hun var gift med kulturskribent Nic. Stang. Hennes datter Tove Stang Dahl (1938–93) var jusprofessor og gift med historiker Hans Fredrik Dahl.
Utdannelse og karriere
redigerEtter examen artium i 1929 studerte hun kunsthistorie, og foretok flere studiereiser rundt omkring i Europa. I 1937 tok hun magistergraden i kunsthistorie. I 1938-1944 var hun museumslektor ved Norsk Folkemuseum. Hun ble Vigelandsmuseets første direktør, og ledet museet fra 1947 til 1966. I årene 1940-1966 skrev en rekke bøker, mange av dem til bruk som pensumlitteratur. En bok hun utga i 1949 om Barokk, rokkoko og klassisme ble kritisert av Pola Gauguin for manglende dekning av Pieter Breugel og dansken Christoffer Wilhelm Eckersberg.[4]
Sammen med ektemannen Nic. Stang besøkte hun Italia i 1951–52, 1953 og 1957–58 for å studere renessansen. Boka til Nic. fra 1956 ble godt mottatt,[5] mens Ragnas bok tre år senere ble karaktererisert som et mesterverk innen sitt område.[6] Arbeidet ga henne en doktorgrad i 1960 med Gregor Paulsson og Reidar Kjellberg som opponenter.
Hun ble direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger (herunder Munchmuseet og Vigelandsmuseet) i 1966. Den andre søkeren på stillingen, Reidar Revold, var førstekonservator ved Munchmuseet. Våren 1968 tilstod Revold å ha stjålet tre Munch-litografier som Pål Hougen oppdaget i en kunsthandel den 22. januar.[7] Ordfører Brynjulf Bull fikk sjokk over somlingen,[8] etter at Thiis Stang var arg på NRK fjernsyn fordi VG laget sensasjon av saken. I et brev av 27. januar ba hun om at Revold ikke skulle anmeldes, fordi han hadde sagt opp, var sykemeldt, og i det hele hadde jobbet for henne i ni samfulle år,[9] men så viste det seg at besøket til museet i etterkant økte med godt over ti prosent.[10] Revold døde i 1971. Ragna Stang Thiis hadde da vært sykemeldt en periode, og søkte avskjed som direktør i 1971. Pål Hougen etterfulgte henne i direktørstolen. Thiis Stang gikk over i en forskerstilling ved museet, og utga en bok om Munch i 1977.[11]
På vei fra Nairobi til Mombasa omkom hun i en bilkollisjon, der også datteren Nina Thiis Stang (1944–78),[12] som hadde jobbet for NORAD og Fredskorpset siden 1967, omkom.
Forfatterskap
rediger- Ragna Stang (1937). En fornyer i italiensk kunst, Piero della Francesca (cand.mag.). Universitetet i Oslo.
- Ragna Stang og Leif Østby (1940). Verdens kunsthistorie. Gyldendal. [350 sider. Bind 8 i De tusen hjems bibliotek. Gjenutgitt 1963 som nr. 28 i serien Fakkelbøkene (268 sider)]
- Ragna Stang og Nic. Stang (1941). Stil, Et riss av stilens historie. Tanum. [99 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Stang, Ragna (1909-1978) (1963). Stil: et riss av stilens historie. Oslo: Tanum.
- Ragna Thiis og Nic. Stang (1944). Italiensk renessansekunst i bilder med tekst. Tanum. [48 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Ragna Thiis og Nic. Stang (1944). Antikkens kunst, i bilder med tekst. Tanum. [50 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Stang, Ragna (1945). Middelalderens kunst i bilder med tekst. Oslo: Tanum.
- Ragna Stang og Gustav Vigeland (1948). Gustav Vigelands kunst i 48 bilder. Grundt Tanum. [103 sider. Del av Vigelandsmuseets skrifter]
- Ragna Stang, Nic. Stang og Håkon Stenstadvold (1948). Søk kunnskap om kunst. NRK Opplysningsavdelingen. [79 sider]
- Ragna Stang (1949). Barokk, rokokko og klassisisme. Aschehoug. [294 sider. Bind IV i Verdens Kunsthistorie ved Einar Lexow, Henrik Grevenor og Anders Bugge]
- Ragna Thiis Stang, red. (1948). 25 nordmenn sett av Gustav Vigeland. Tanum. [118 sider. Foto av Karl Teigen. Del av Vigelandsmuseets skrifter]
- Jens Thiis, Ragna Stang og Nic. Stang (1949). Leonardo da Vinci. Gyldendal. [321 sider]
- Reidar Kjellberg og Ragna Stang (1951). Renessanse. Aschehoug. [296 sider. Bind III i Verdens Kunsthistorie ved Einar Lexow, Henrik Grevenor og Anders Bugge]
- Ragna Stang og Pål Hougen (1951). Veileder for samlingene, katalog nr. 8. Oslo kommunes kunstsamlinger. [89 sider]
- Gustav Vigeland og Ragna Stang (1955). Om kunst og kunstnere. Tanum. [226 sider. Utdrag av 46 brev fra Gustav Vigeland til Sophus Larpent. Del av Vigelandsmuseets skrifter (nr. 5)]
- Ragna Stang (1956). Kunstens vilkår i borgerrepublikken. Tanum [336 sider. Bind 1 i Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze utgitt av Ragna Stang og Nic. Stang 1956-59]
- Ragna Stang (1959). De store billedhuggere og borger-republikken. Tanum. [366 sider. Bind 2 i Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze utgitt av Ragna Stang og Nic. Stang 1956-59]
- Ragna Stang (26. mai 1960). De store billedhuggere og borger-republikken (dr.philos.). Universitetet i Oslo.
- Stang, Ragna (1965). Gustav Vigeland: en kunstner og hans verk. Oslo: Tanum.
- Ragna Stang (1966). Gustav Vigeland, skulpturparken på Frogner. Oslo. [20 sider]
- Ragna Stang (1969). Gustav Vigeland 1869 - 1969. Tanum. [105 sider]
- Ragna Stang (1977). Edvard Munch, mennesket og kunstneren. Aschehoug. [317 sider]
Referanser
rediger- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Ragna Thiis Stang, Store norske leksikon-ID Ragna_Thiis_Stang[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Ragna Stang» i Store norske leksikon
- ^ Pola Gauguin (8.4.1949). «Storhetstid i den europeiske kunsten». VG.
- ^ Johan Fredrik Michelet (17.12.1956). «Kunstens vilkår i ungrenessansens Firenze». VG.
- ^ Johan Fredrik Michelet (19.1.1960). «Skulpturproblemer i florentinsk ungrenessanse». VG.
- ^ «Formannskapet anmelder 1. konservator for tyveri». VG. 15.3.1968.
- ^ «Museumsdirektør forarget på VG. Munchmuseet privat hobby?». VG. 28.3.1968.
- ^ «Kommunens takk for stor innsats for Edvard Munch: Revold skulle dekkes». VG.
- ^ «Sterk økning i besøket ved Munchmuseet». VG. 30.4.1968.
- ^ «Ny direktør ved kunstsamlingene?». VG. 19.4.1971.
- ^ Info om familiegrav hos gravferdsetaten i Oslo.