Raffaele Forni
Raffaele Forni (24. mai 1906 i Villa Bedretto i Ticino i Sveits, død 29. september 1990 i Lugano) var en sveitsisk prelat i den katolske kirke som virket i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Han var titularerkebiskop fra 1953 og var nuntius til Iran, Venezuela, Uruguay og Syria.
| Raffaele Forni | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. mai 1906 Bedretto | ||
| Død | 29. sep. 1990 (84 år) Lugano | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1934–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerRaffaele Forni ble sønn av Giuseppe og Emilia Forni, Han studerte ved lycéum i Lugano og tok grader i filosofi ved det katolske universitet i Milano og i teologi i Fribourg.
Prest
redigerHan ble presteviet den 29. juli 1934 og underviste deretter ved seminaret i Lugano og ved det katolske universitet i Milano.[1] Som forberedelse til en karriere i pavestolens diplomatiske tjeneste begynte han på Det pavelige diplomatakademi i Roma i 1937. [2] Hans virke i Den hellige stols diplomatiske tjene begynte i 1938. Hans tidligste posteringer var til Praha, Paris og Ottawa. [1]
Titularerkebiskop, apostolisk nuntius
redigerDen 31. juli 1953 utnevnte pave Pius XII ham til titularerkebiskop av Egina og apostolisk internuntius til Iran, den første vatikanrepresentant der med en tittel høyere enn delegat. Han mottok sin bispeinnvielse av kardinal Eugène Tisserant den 13. september samme år. Medkonsekrerende var kurieerkebiskop Antonio Samorè, og den apostoliske administrator av Lugano, biskop Angelo Giuseppe Jelmini.
Han ble apostolisk nuntius til Venezuela den 24. september 1955, og fem år etter og til Uruguay 27. februar 1960. Den 23. oktober 1965 var han ved Statssekretariatet i Vatikanet. Pave Paul VI ga ham sitt siste oppdrag som pro-nuntius til Syria den 17. juni 1967.
Forni deltok på den andre, tredje og fjerde sesjon av Det annet Vatikankonsil.
Hans diplomatiske karriere endte med utnevnelsen av erkebiskop Achille Glorieux til å etterfølge ham i Syria den 19. september 1969. [3]
Som pensjonist bodde han i Lugano [1] Han døde der den 29. september 1990.[4]
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Erkebiskop Raffaele Forni (1906-1990) *1953[5]
Referanser
rediger- ^ a b c Panzera, Fabrizio (3. februar 2005). «Raffaele Forni». Dictionnaire Historique de la Suisse (på fransk). Besøkt 14. august 2019.
- ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1900-1949». Pontifical Ecclesiastical Academy. Besøkt 14. august 2019.
- ^ «Acta Apostolicae Sedis» (PDF). 1969. s. 693. Besøkt 3. desember 2019.
- ^ Cath.ch: Tessin: décès tragique de Mgr Forni, ancien nonce apostolique, 1990-09-30, lest 2019-12-25
- ^ www.catholic-hierarchy.org forni, lest 12. oktober 2021
Litteratur
rediger- Fabrizio Panzera: Raffaele Forni, i: Historisches Lexikon der Schweiz. 3. februar 2005.