Rørbro
Rørbro, også kalt flytetunnel, er en tubekonstruksjon i stål eller betong som er tenkt senket ned under vannflaten. Konstruksjonen skal flyte i vannet og holdes oppe av oppdriften. Rørbroa er tenkt plassert 20 til 50 meter under vannoverflaten – dypt nok til ikke å forstyrre skipstrafikk, og samtidig grunt nok til å unngå for høyt trykk.[1] Rørbroer kan stabiliseres ved å ankre dem opp i havbunnen, eller med pongtonger på overflaten.[2] Teknologien er fremdeles ikke prøvd ut, og per 2017 er det fremdeles ikke bygget noen rørbroer. Det er flere planer om å bygge rørbroer, blant annet på Ferjefri E39.
Bruk rediger
Rørbroer gjør det mulig å føre veier og jernbaner over brede og dype sund og fjorder, der andre løsninger ikke er teknisk gjennomførbare. Noen eksempler er kryssingen av E39 over Sognefjorden og Bjørnafjorden. Disse fjordene er så dype og brede at en undersjøisk tunnel eller en tradisjonell bro ikke er aktuelle løsninger. Statens vegvesen vurderer nå rørbruer som en mulighet for å føre stamveien over fjordene.[3][4]
På engelsk kalles rørbroer gjerne for flytetunneler eller Arkimedes-bruer, etter Arkimedes' lov.[1]
Referanser rediger
- ^ a b «Norway’s incredible commuting solution». NewsComAu (engelsk). 26. juli 2016. Besøkt 26. juni 2017.
- ^ Prof. Amol B. Kawade og Miss.Shruti P. Meghe. «Submerged Floating Tunnel». www.engineeringcivil.com (engelsk). Besøkt 26. juni 2017.
- ^ Garathun, Mari Gisvold (10. mars 2015). «Bjørnafjorden kan få verdens lengste flyte- eller rørbru». Tu.no (norsk). Besøkt 26. juni 2017.
- ^ Garathun, Mari Gisvold (23. september 2015). «Verdens første rørbru kan stå ferdig i 2025». Tu.no (norsk). Besøkt 26. juni 2017.