Prospero Publicola Santacroce

Prospero Publicola Santacroce (født 24. september 1514 i Roma, død 2. oktober 1589 i Roma) var en italiensk kardinal og erkebiskop.

Prospero Publicola Santacroce
Født12. mars 1514Rediger på Wikidata
Roma
Død2. okt. 1589Rediger på Wikidata (75 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest, katolsk biskop Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1565–)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1581–1582)
  • kardinalbiskop (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Albano, 1589–1589)
  • apostolisk administrator (Roman Catholic Archdiocese of Arles, 1567–1574)
  • biskop (1548–1572)
  • apostolic nuncio to Germany (Tyskland, 1548–1550)
  • nonce apostolique en France (Frankrike, 1552–1554)
  • apostolic nuncio in Portugal (Portugal, 1560–1561)
  • nonce apostolique en France (Frankrike, 1561–1565) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Våpenskjold
Prospero Publicola Santacroces våpenskjold

Biografi rediger

Prospero Santacroce var sønn av Tarquinio Santacroce og hans hustru Ersilia de' Massimi. Ved universitetet i Padova ble han doktor og var for en tid refendarieråd ved Signatura apostolica.

I mars 1548 ble Santacroce utnevnt til titulærbiskop av Cisamus. Han var pavelig nuntius til Frankrike, til Spania, og til Portugal. Mens han var i Portugal plantet han på det europeiske kontinent som første europeer tobakk med tanke på salg for tobakkrøyking; det eldste ord for tobakk på det italienske språk ble dermed erba Santacroce. I 1560 skjenket han noen tobakksfrø til pave Pius IV.[1]

Den 12. mars 1565 opphøyde pave Pius IV biskop Santacroce til kardinalprest og han fikk i februar året derpå San Girolamo dei Croati som tittelkirke. Kardinal Santacroce deltok i konklavet i 1572, som valgte Gregor XIII til ny pave, og i konklavet i 1585, som valgte Sixtus V. I 1589 ble Santacroce kardinalbiskop av Albano.

Kardinal Santacroce døde i Roma i 1589 og ble først begravet i Santa Maria Maggiore; senere ble hans levninger overført til Santa Maria in Publicolis.

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ Prospero Mandosio:, «Prosper Santacrucius». I: Bibliotheca romana, seu Romanorum scriptorum centuriae, Romae, de Lazzaris, 1682, Centuria 5, n. 55, ss. 323–326 (Google libri).

Kilder rediger