Privatflygersertifikat

Privatflygersertifikat (PPL-A, Private Pilot Licence, Aeroplane) er et flysertifikat som gir rett til å føre et fly uten betalende passasjerer. Det er omkring 1500 innehavere av gyldig privatflygersertifikat i Norge.

Krav for å få privatflysertifikat rediger

Regelverket for privatflygersertifikat har blitt endret i mange omganger over flere år. I Norge utstedes privatflygersertifikatet av Luftfartstilsynet etter bestått teorieksamen og etter en ferdighetstest (såkalt «skill test») med en kontrollant oppnevnt for hver kandidat av Luftfartstilsynet. I denne testen gjennomgår kandidaten både en muntlig eksamen og en testflyging med kontrollanten. Kandidat og kontrollant avtaler når testen skal foregå. Dersom været opplagt er for dårlig til å fly, bør kandidaten kontakte kontrollanten for å utsette testen. Å møte opp til skilltest når det ikke er forsvarlig å fly, kan være grunnlag for å stryke til eksamen.

Kandidatene må ha bestått flervalgseksamener i motorlære, meteorologi, navigasjon, flygeteknikk, lover og regler, flymedisin, flypsykologi og flyradiotelefoni.

Det kreves minst 45 flytimer instruksjon. En del av disse timene flyges alene, slik at instruktør har gjennomgått øvelsene som skal gjøres og godkjent fly, flyplass, vær og trafikk ut ifra flyelevens kunnskapsnivå og ferdigheter.

Flyskoler rediger

Det er mange flyklubber i Norge som har skoletillatelse og kompetente instruktører. Undervisningen foregår i fly som er registrert i flyklubbens skoleprogram. Det benyttes oftest Cessna 172, men Piper PA-28 Cherokee er også en del brukt som skolefly.

Legeattest klasse 2 rediger

Privatflygere må ha gyldig legeattest utstedt av Legenemnda for flygere på bakgrunn av undersøkelse utført av oppnevnte flyleger som oftest er allmennpraktiserende leger. Attesten betegnes «Legeattest klasse 2». Legeattest klasse 1 gjelder flygere som flyr betalende passasjerer.

Den vanlige gyldighetstiden for denne legeattesten er:

  • 5 år for flygere yngre enn 40 år,
  • 2 år fra 40 til 49 år og
  • årlig for flygere eldre enn 50 år.

Det kreves øyelegekontroll ved første gangs godkjenning. Elektrokardiogram (EKG) må taes ved hver flylegeundersøkelse etter 40 års alder. Urinprøve undersøkes ved alle undersøkelsene. Audiogram (hørselstest) kreves kun for flygere med bevis for instrumentflyging (IFR).

Flylegeundersøkelsene gjøres etter et fastsatt skjema. Første del er en egenerklæring der flygeren må skrive under på diverse spørsmål, for eksempel om flytid siden siste undersøkelse, om det har vært spesielle flyrelaterte hendelser, hvor mange enheter alkohol per uke flygeren drikker i gjennomsnitt, om det har vært symptomer på farlige sykdommer, spesielt om epilepsi og andre besvimelsestilstander.

Sertifikatklasser og typeutsjekker rediger

Et privatflysertifikat kan utvides med typeutsjekker på forskjellige flytyper, halehjulsutsjekk og aerobatikkutsjekk. Det er forskjellige klasser sertifikat for sjøflyging, skiflyging, flermotorflyging og instrumentflyging. En privatflyger kan få utvidelse av et seilflysertifikat, eller et elevbevis for seilfly, til å slepe seilfly med motorfly. Privatflygere kan også få instruktørrettighet i mange nivåer, for typeutsjekker, for instruksjon på halehjul, ski eller sjøfly, for akrobatikkinstruksjon og for vanlig opplæring for ferske flyelever.

Før februar 2016 var det krav om mørkeutsjekk for at flyger med privatflygersertifikat kunne fly i mørke (sola lavere enn 5 grader under horisonten), men dette kravet er nå fjernet. I flere andre land har det ikke vært krav om egen mørkeutsjekk.

Rettigheter med flysertifikat rediger

Privatflygere har lov til å ta med familie og venner, og kan dele på flyutgiftene med dem, men har ikke utover dette lov til å ta betalt for flygingen.

Gjennom flytjenesten i Norges Luftsportsforbund (tidligere Norsk Aero Klubb) deltar privatflygere i skogbrannovervåkning og i slukkearbeidet ved skogbrann. De deltar også som andre frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Utgiftene til slik flyging dekkes av det offentlige, mens flygerne utfører denne tjenesten uten godtgjørelse.