Åpne hovedmenyen

En flyklubb er en forening av flyinteresserte, vanligvis med flyging med småfly som hovedinteresse. I Norge er flyklubbene organisert i Norges Luftsportsforbund, tidligere Norsk Aero Klubb.

Seksjoner for egne luftsportaktiviteterRediger

Det vanligste er at flyklubbene omfatter motorfly/småfly, men noen flyklubber har også seksjoner for mikrofly, seilfly, modellfly, fallskjerm, hangglider og paraglider. Endel steder er de forskjellige luftsportaktivitetene organisert i egne klubber direkte underlagt den aktuelle seksjonen i Norsk Luftsportsforbund.

Tilknytning til idrettenRediger

I løpet av endel år er de forskjellige seksjonene, med hver sin aktivitet blitt inkludert i Norges Idrettsforbund. Klubbene må derfor følge sentrale reglement for lover, regnskap, representasjon osv. som andre idrettslag. Klubbene er også med i kommunale idrettråd og i idrettkretsen i fylket.

FlymyndigheterRediger

Flyklubbene driver med mye som krever offentlige sertifikater og godkjenninger. Derfor er det ofte kontakt med Luftfartstilsynet, både for godkjenning av fly, vedlikeholdsgodkjenning, sertifikatutstedelser, flyplassgodkjenninger, godkjenning av instruktører og flyskole osv. Noen flyplasser ligger i eller under kontrollert luftrom og må ha tillatelser fra en flykontrollenhet for flyging i kontrollert luftrom.

FlyskoleRediger

Mange flyklubber har egen flyskole med skolesjef og andre flyinstruktører som kan utdanne medlemmer til flysertifikat, fornye sertifikater som er i ferd med å gå ut, utdanne til sjøflysertifikat, gi utsjekk for nye flytyper, ski- halehjuls- og akroutsjekk. Flyskolen er en effektiv for å rekruttere medlemmer til flyklubbene.

FlyplassRediger

Siden klubbene er avhengige av en flyplass for sin aktivitet, er det vanlige at de er lokalisert ved en småflyplass, eller ved en større flyplass som også benyttes av rutefly eller/og luftforsvaret. Klubber som ikke har rutefly eller forsvaret på samme flyplass, kan ha en betydelig jobb med snøbrøyting og vedlikehold av flyplassen.

HangarRediger

Småflyene er vanskelige å frakte langs vei, og de bør lagres innendørs for å unngå korrosjon. Derfor er det nødvendig med hangarplass både for fly som klubben eier og disponerer, og for private fly med plassen som base. Utleie av hangarplass til fly og om det eventuelt er plass til båter og campingvogner, kan være en god inntektskilde for en flyklubb.

KlubbhusRediger

Det er vanlig at klubbene har eget klubbhus både for sosiale sammenhenger, for undervisning, for forberedelse av flyging, for nødvendig dokumentasjon og for lagring av flydeler, olje, fallskjermer, og nøkler og loggbok til fly.

NAKs FlytjenesteRediger

Mange motorflyklubber er med i flygetjenesten, enten bare i skogbrannovervåkning og skogbrannslukking, og noen få klubber er med i redningstjenesten og deltar i aksjoner for SAR (seach and rescue), søk og redning. I denne sammenheng er klubbene også organisert i FORF, Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum.

Flyging for andreRediger

Privatflysertifikat gir ikke mulighet for å fly betalende passasjerer eller å ha inntekt for flygingen, men det er lov å dele utgifter med venner og kjente. Det er ikke tillatt å konkurrere med flyselskaper som driver charterflyging og annen oppdragsflyging som næring. Det er lov å bruke småfly som del av en annen jobb, på samme måte som en arbeidsgiver benytter en ansatt med vanlig førerkort til å kjøre egen bil eller firmaets bil.