Åpne hovedmenyen
Prinsdal sett fra kommunegrensen mot Oppegård, med høydedragene i Nordmarka og Lillomarka i bakgrunnen

Prinsdal er et boligstrøk i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Strøket avgrenses av Hauketo i nord, Holmlia i vest, Grønliåsen i øst og Oppegård i sør.

Frem til 2. verdenskrig var Prinsdal et jordbruksområde med fire bondegårder (Øvre Prinsdal, Nedre Prinsdal, Prinsdalsbråten og Lerdal), noen ganske få villaer og et betydelig antall sommerhytter.Etter at Aker kommune ble slått sammen med Oslo 01.01.1948 skjøt imidlertid utviklingen fart i Prinsdal. Noenlunde midtveis mellom Ljabru Hovedgård og grensen mot Oppegård ligger nemlig Lerdal gård, som var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920. Like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål, og et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus ble oppført på Lerdal i perioden 1948-50 i regi av OBOS.

Foruten svenskehusene ble det også oppført et betydelig antall småhus i regi av private utbyggere. Takket være et samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken fikk nemlig småbarnsfamilier anledning til å bygge tomannsboliger på kommunale festetomter.

Kravet om tomannsboliger var et viktig ledd i bekjempelsen av boligmangelen i kommunen. Byggherren skulle stille en utleiebolig til disposisjon for ytterligere én familie, og slik sett oppnådde man en maksimal utnyttelse av såvel husene som de ca. ett mål store tomtene. Samtidig betydde denne kombinasjonen av kommunalt og privat initiativ svært mye for å løse et omfattende samfunnsproblem.

Innhold

SkoletilbudetRediger

 
Prinsdal skole i 1999
 
Hauketo skole i 2014.

Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på Ljan skole 3 kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på Prinsdal skole ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte imidlertid noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel.

Ved inngangen til 1960-årene stod også 2. byggetrinn av Prinsdal skole ferdig, og dermed var man i stand til å dekke skolebehovet for alle barna i dalen. Et viktig skritt videre var innvielsen av en ny og moderne gymnastikksal med scene i 1965 – da kunne man endelig flytte kroppsøvningstimene ut fra de primitive lokalene i den eldste av bygningene. I 1968 ble så Hauketo ungdomsskole (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også Holmlia, Klemetsrud og Ljan. På åttitallet kom ytterligere en ny fløy til mellom skolebygget fra 1960 og den nye gymnastikksalen. Etter en brann i Skolens gymsal i april 2001, ble en ny moderne gymsal bygget, og stod klar to år senere. Hauketo skole har i de siste par årene gjennomgått en totalrenovering, og i 2010 stod en flunkende ny Hauketo skole klar med toppmoderne lokaler, og teknologiske nyvinninger.

BarnehagerRediger

Frem mot midten av 1950-årene var barnetettheten størst i de nye drabantbyene, så det var naturlig nok der krafttakene ble satt inn når det gjaldt bygging av barnehager og daghjem. På Hauketo og i Prinsdal dekket to utendørs barnehager behovet til utpå 1970-tallet, da det første innendørs daghjemmet åpnet på Lerdal gård.

FritidsklubberRediger

Lerdal gård skulle også komme til å huse en av av Oslos eldste fritidsklubber. Låven har vært i drift siden 1950-tallet, da midtseksjonen av driftsbygningen på Lerdal gård ble revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.

Andre aktiviteter for barn og ungdomRediger

Idretten har lange tradisjoner i Prinsdal, likeledes korpsmusikk og speideraktiviteter. Skolekorpset var henvist til å øve i klasserommene eller i vestibylen i den nye gymnastikksalen på Prinsdal skole, mens speiderne inntok loftet i den gamle stallen på Lerdal gård. De sportsinteresserte hadde naturlig nok langt større plass å boltre seg på – det være seg idrettsbanen, en trettimeters hoppbakke, utallige løkker, Grønliåsen samt skogpartiet mellom Lerdal og Holmlia.

Andre tilbud til dalens innbyggereRediger

Servicetilbudet i nybyggerområdet utviklet seg smått om senn, og det ble etter hvert et rikt utvalg butikker i distriktet. På det meste var det 6 matvareforretninger spredt over et område som strakte seg fra Hauketo i nord til Toppåsen i sør, og sentralt i dalen fantes det både kortevare- og manufakturforretning. I dag består Prinsdal Torg av Kiwi og Coop Extra med post i butikk, klesbutikken Bogerud, Chill (Tidligere Grensebua) kiosk, Restauranten Marabella, Jafs hurtigmat, Bislett Kebab House, treningsstudio- og kampsportstudio Mudo gym og frisørsalongen Akilles. I tillegg rommer Prinsdal torg en av ambulansesentralene i Oslos avdelinger. Kollektivtrafikken utgjøres av busslinje 81 mellom Oslo sentrum og Greverud og flybussruten OSL Gardermoen-Ski, som begge trafikkerer Prinsdal. Som et naturlig møtested ved lokale arrangementer fungerer det lokale velhuset som samlingssted for blant annet tenning av lysene på Prinsdals juletre, og diverse tilstelninger og idrettsarrangementer.

Det gode liv - og friluftslivets atspredelserRediger

Ønsket man en bedre middag, et karbonadesmørbrød eller kanskje en kald øl på varme dager, kunne man også få dekket dette behovet. Rett sør for den gamle steinhvelvbrua over Ljanselva lå nemlig "konten", eller Hauketo kro som var det offisielle navnet. Rundt 1970 ble imidlertid etablissementet avviklet, og først på 1990-tallet fikk Prinsdal et nytt utested.

Andre atspredelser fantes selvsagt også. Hauketo/Prinsdal ligger i randsonen av Grønliåsen, den nordligste utløperen av Sørmarka, så mulighetene for friluftsaktiviteter er store såvel sommer som vinter. Frem til 1980-årene var adkomsten til de store skogområdene i øst svært så god, enten man brukte idrettsbanen, Burud gård eller Tangen (like øst for Ljabru hovedgård) som utgangspunkt. Etter at Mortensrud og Bjørndal ble utbygd med boliger i 1980-årene har imidlertid områdene innenfor Burud og Tangen blitt langt mindre idylliske og uberørte enn tidligere. Derfor bør man egentlig gå Grønliåsen på langs fra idrettsbanen i Prinsdal for å få et noenlunde brukbart inntrykk av noenlunde intakt markanatur. Men etterhvert som naturen og skogen "bygges ned" blir de gjenværende områder slitt. Grønliåsen bærer etterhvert sterkt preg av dette.

Rundt 1970 fikk dessuten Grønliåsen sin egen lysløype. Den 5,2 kilometer lange rundløypa starter ved Burud gård i nord; følger randsonen av skogen forbi industriområdet på Bjørnerud og videre i utkanten av Bjørndalsjordene, og klatrer deretter oppover i retning det gamle branntårnet. Like oppunder Grønliåsens høyeste punkt bøyer den så av, og faller nedover mot idrettsbanen før den så fortsetter i lett skogsterreng nordover mot utgangspunktet. I de siste årene er det dessuten blitt anlagt en sidetrasé til boligområdene på Bjørndal. Statens filmsentral har lange tradisjoner når det gjelder ambulerende kinovirksomhet. På Hauketo og Prinsdal Vel var det regelmessige forestillinger (med visning på sammensydde laken, sømmen var ganske tydelig). Dette opphørte gradvis ettersom det ble etablert permanente kinoer på Kolbotn og Lambertseter.