Poul Glud
Poul Sørensen Glud (1662–1719) var lagmann i Fredrikstad fra 1691 til 1695, og fra 1695 til 1719 amtmann i Buskerud.
| Poul Glud | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1662 Høje Taastrup[1] | ||
| Død | 1719 | ||
| Beskjeftigelse | Lagmann, amtmann | ||
| Far | Søren Glud | ||
| Mor | Ida Christine Moth | ||
Han fødtes i Høje-Taastrup på Sjælland som sønn av sogneprest, senere biskop, Søren Sørensen Glud (d. 1693) og Ide Christine Moth (d. 1689). Hans mors søster var grevinnen av Samsø, Christian Vs elskerinne.[2]
Glud ble student i København i 1682, hvoretter han foretok en studiereise til utlandet. Siden ble han lagmann i Fredrikstad, og i 1695 amtmann i Buskerud. Han var videre assistensråd i Overhoffretten i årene 1695–1711, og fikk rang av justisråd.[3]
Ekteskap og vådeskudd
redigerGlud giftet seg første gang 1691 med Ingeborg Marie Bording, datter av lektor i teologi, tidligere professor i historie, Laurids Bording (d. 1677) og Ingeborg Broberg (d. 1709). Etter utnevnelsen til amtmann, bodde Glud på gården Austad, hvor paret førte et ganske stort hus.[4]
Den 2. januar 1707 ladet Glud et gevær for å nedlegge en elg som var kommet inn på Austads marker, men kom i stedet til å skyte sin kone Ingeborg Marie med et vådeskudd. Han ble mistenkt for forsettlig drap, fordi man mente at han ville skaffe seg av med konen, således at han kunne gifte seg med Maren Pedersen (d. 1745), datter av den stenrike Peder Sørensen Moss (d. 1713). Glud ble derfor suspendert fra embedet inntil saken hadde vært for domstolene. Dette var kjedelig for ham, for selv om amtmannen var en stor godsbesitter, var han ikke rik.[5] Glud ble imidlertid frikjent for anklagen,[6] og ble boende på Austad til sin død.
Glud hadde to overlevende døtre fra første ekteskap:
- Ide Christine (d. 1744), gift først med major Christian Frederik de Richelieu (d. 1720), og heretter med Martin Heinrich Heym (d. 1750)
- Frederikke Louise (d. 1745), gift med Johan Severin Benzon til Brorupgaard og Estvadgaard (d. 1741)
Gluds første kone, Ingeborg Marie, sies som Den sorte dame, å gå gjennom rommene på Austad, uten å bruke dørene.[7]
Referanser
rediger- ^ Danmarks Adels Aarbog, bind 1952[Hentet fra Wikidata]
- ^ Louis Bobé (1952). «Glud» (PDF). Danmarks Adels Aarbog.
- ^ Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge. Riksarkivaren. s. 176. ISBN 8254800650.
- ^ «Namdal Arbeiderblad 1928.07.20». Namsos. 1928.
- ^ «Akershus Amtstidende 1936.01.03». Frogn. 1936. s. 1 og 4.
- ^ «Glud, Paul (+ ant. 1720) | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 5. juni 2024.
- ^ LIE, BØRRE IVAR (21. mars 2014). «Sagn, spøkelseshistorier og dystre skjebner». Drammens Tidende (norsk). Besøkt 5. juni 2024.