Oseania er den minste av de sju verdensdelene, og består hovedsakelig av grupper med større og mindre øyer i det sørøstlige Stillehavet. Begrepet «Oseania» ble første gang tatt i bruk av den franske oppdagereren Jules Dumont d'Urville. Oseanias grenser blir definert på flere ulike måter, men vanligvis blir deler av Australasia, slik som Australia, New Zealand og Ny-Guinea, også regnet som en del av verdensdelen i tillegg til de mindre øyene og øygruppene. Begrepet er i dag i bruk på en rekke språk for å omtale Australia og øygruppene rundt. Etnologisk blir de mindre øygruppene i regionen delt inn i Melanesia, Mikronesia og Polynesia. Oseania har et flateinnhold på 9 008 458 km² og et folketall på 35 834 670. Australia står for mesteparten, henholdsvis 7 686 850 km² og 19 546 792 innbyggere.