Portal:Antarktis/Utvalgt skip/Arkiv

Arkiv over artikler i roterende felt Antarktisportalen
«Antarctic» i drivisen
«Antarctic» i drivisen

DS «Antarctic» var en dampdrevet polarskute som deltok på to ekspedisjoner til Antarktis. Hun ble bygget i Drammen i 1871, og under navnet «Cap Nor» gikk hun i selfangst i Arktis. I 1893 ble hun solgt til Svend Foyn og bygget om for å delta i en hvalfangstekspedisjon til Antarktis. Under den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03 sprang hun lekk og sank i Weddellhavet etter å ha vært fastfrosset i isen.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Belgica i Antarktis
Belgica i Antarktis

«Belgica» var navnet på båten Roald Amundsen mønstret på som styrmann og for første gang seilte til Antarktis med. Den het opprinnelig «Patria», var konstruert av Johan Chr. Jakobsen, og ble bygget som hvalbåt i Svelvik i 1884. Båten ble solgt til Adrien de Gerlache i 1896 for 50 000 norske kroner for en ekspedisjon til Antarktis. Han døpte skipet «Belgica» og forlot Antwerpen den 16. august året etter. Dette var det første skipet som overvintret i Antarktis, og er et av de få forskningsskip som har vært i både arktiske og antarktiske områder.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

RRS «Discovery» i Dundee
RRS «Discovery» i Dundee

RRS «Discovery» er en britisk polarskute, bygget for Robert F. Scotts første ekspedisjon til Antarktis (1901–1904). Fartøyet er det siste tremastede seilskipet som er bygget i Storbritannia. Det er bevart og utstilt i hjembyen Dundee.

«Discovery» var utstyrt med kullfyrte hjelpemotorer, men begrenset kullkapasitet medførte at seil måtte stå for hovedfremdriften på lengre reiser. Propellen og roret kunne heves for å unngå å bli skadet av is. Baugen var skrå og jernbeslått for å kunne slå istykker isen. «Discovery» rullet kraftig i åpent farvann på grunn av den flate kjølen som var designet for isfart.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

«Endurance» under fulle seil
«Endurance» under fulle seil

«Endurance» var en tremastet skonnertbark. Skipet ble bygd ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord i 1912. Endurance var ekspedisjonsskipet til Ernest Shackleton under hans transantarktiske ekspedisjon i 1914. Skipet ble 21. november 1915 knust av pakkis i Weddellhavet i Antarktis. Skipet ble opprinnelig døpt «Polaris» og var konstruert for seilaser i polare forvann med lettere pakkis.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

«Fram»
«Fram»

«Fram» er et skip benyttet av norske oppdagere i Arktis og Antarktis mellom 1893 og 1912. «Fram» ble bygget for å være det sterkeste skipet noensinne, og for å kunne motstå skruingen i isen. «Fram» ble bygget i Rekkevik i Larvik og ble sjøsatt der 26. oktober 1892.

Det var Fridtjof Nansen som tok initiativet til å bygge «Fram», og han ga oppdraget til Colin Archer fra Larvik. Nansen ville ha skipet bygget for sin planlagte ferd til Nordpolen, der han planla å la skipet fryse inn i drivisen.

«Fram» er det skipet som har seilt lengst mot nord og lengst mot syd, og det er fortsatt bevart på Frammuseet i Oslo.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

DS «Morgenen» Foto: Th. Larsen, Tønsberg
DS «Morgenen»

DS «Morgenen» var et barkrigget dampskip, bygget for Svend Foyn og Julius Hansen i Tønsberg i 1871. Det var en solid sel- og hvalfangstskute som var konstruert for å kunne seile på alle hav. «Morgenen» var det største fartøyet i Foyns ishavsflåte.

«Morgenen» ble i 1901 solgt til Storbritannia og benyttet som unnsetningsskip på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–1904. Hun gjennomførte to seilinger til Antarktis for å etterforsyne og støtte ekspedisjonen. Mellom de to turene, i 1903, ble hun omdøpt SY «Morning».

Høsten 1914 forliste hun ved Færøyene på vei til Kvitsjøen med ammunisjon til tsarens styrker.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

FLK «Thorshammer», Sandefjord 10. august 1929 Foto: A. B. Wilse, Oslo
FLK «Thorshammer», Sandefjord 10. august 1929

FLK «Thorshammer» (Hammer'n på folkemunne) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske rederiet Thor Dahl i Sandefjord. Skipet ble bygget ved William Doxford & Sons i Sunderland og overlevert rederiet Eagle Oil Transport Co i 1914 som oljetankeren DS «San Nazario». I 1928 ble hun solgt til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap for ombygging til hvalkokeri. De første sesongene fanget «Thorshammer» på de nylig oppdagede hvalfeltene i nærheten av Bouvetøya og langs iskanten.

Etter avsluttet fangstsesong 1961/62 ble «Thorshammer» solgt for opphugging i La Spezia etter at det mest verdifulle utstyret var blitt demontert.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Forsiden av Scientific American, januar 1922
Forsiden av Scientific American, januar 1922

DS «Quest» var ei norsk polarskute som ble bygget i Risør i 1917. Hun ble benyttet på Ernest Shackletons ekspedisjon til Antarktis i 1921–1922, kalt Quest-ekspedisjonen eller Shackleton–Rowett-ekspedisjonen. «Quest» seilte fra London 17. september 1921 og ankom Sør-Georgia 4. januar 1922. Dagen etter døde Shackleton av hjerteproblemer om bord i skuta. Ekspedisjonen fortsatte med Frank Wild som leder, men «Quest» viste seg dårlig egnet i det antarktiske farvannet.

«Quest» forliste utenfor Newfoundland i 1962, men hele besetningen ble berget.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

DS «Southern Cross»
DS «Southern Cross»

DS «Southern Cross» var en dampdrevet ishavsskute som var konstruert av Colin Archer og bygget i 1886 i Arendal. Som selfangstskute gikk hun under navnet «Pollux», men i 1898 ble hun solgt som ekspedisjonsskip til antarktispioneren Carsten Borchgrevink og omdøpt «Southern Cross». Fra 1898–1900 ble hun benyttet på den første ekspedisjonen som overvintret på det antarktiske kontinent.

Etter Southern Cross-ekspedisjonen ble hun solgt til Newfoundland Sealing Company. I april 1914 forliste hun med hele besetningen på 174 utenfor Newfoundland.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

FLK «Sir James Clark Ross» (I) i Hobart 1923
FLK «Sir James Clark Ross» (I) i Hobart 1923

FLK «Sir James Clark Ross» (I) var et flytende hvalkokeri tilhørende det norske selskapet A/S Rosshavet i Sandefjord. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff Ltd i Belfast og overlevert selskapet Brocklebank Line i 1905 som lasteskipet DS «Mahronda». I 1923 ble hun solgt til A/S Rosshavet for ombygging til hvalkokeri. «Sir James Clark Ross» ble det første hvalkokeriet som fanget i Rosshavet. Første kaptein og fangstbestyrer var den kjente hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen, som døde ombord i skipet 8. desember 1924.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

«Stella Polare» i isen 1899
«Stella Polare» i isen 1899

«Jason» var en norsk selfangstskute som ble bygget ved Rødsverven (Framnæs Mek. Værksted) i 1881. Hun var rigget som bark og hadde en mindre hjelpemotor. Skipet var finansiert av forretningsmannen Christen Christensen fra Sandefjord. I 1888 brakte «Jason» Fridtjof Nansen til Grønland. Fra 1892 til 1894 ble «Jason» benyttet av Carl Anton Larsenhvalfangstekspedisjoner til Antarktis for å kartlegge hval- og selforekomster. Hun ble i 1899 solgt til Italia og omdøpt «Stella Polare».


rediger · flytt · historikk · diskusjon

«Nisshin Maru»
«Nisshin Maru»

FLK «Nisshin Maru» er et flytende hvalkokeri og det største skipet i den japanske hvalfangstflåten. Det ble bygget av Hitachi i 1987 som fabrikktråler og døpt «Chikuzen Maru», men ble i 1991 ombygget til hvalkokeri med opphalingsslipp til erstatning for den over dobbelt så store «Nisshin Maru 3» (tidligere «Kosmos III»). «Nisshin Maru» har status som forskningsskip og har siden 1991 fanget 300-440 vågehval årlig i Antarktis med 3-4 hvalbåter.


rediger · flytt · historikk · diskusjon