Portal:Antarktis/Utvalgt forskningsstasjon/Arkiv
González Videla er en chilensk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Paradise Bay på Den antarktiske halvøy. Stasjonen var i bruk fra 1951 til 1958, for deretter å bli gjenåpnet en kort periode i 1980-årene. Den er nå en inaktiv base med reservelager av drivstoff og forsyninger. Stasjonen har enkelte besøk av turister og chilenske ekspedisjoner i sommersesongen.
Novolazarevskaja (til daglig forkortet Novo) er en russisk forskningsstasjon i Antarktis. Stasjonen ble åpnet 18. januar 1961 av den sjette sovjetiske antarktisekspedisjonen og ligger i den østlige delen av Schirmacheroasen i Vassfjellet i Dronning Maud Land. Nord for stasjonen strekker Nivlisen seg om lag 80 kilometer til Prinsesse Astrid Kyst. Innlandsisen sør for Vassfjellet reiser seg til en høyde av 1500 meter 50 kilometer fra stasjonen. Den indiske forskningsstasjonen Maitri ligger bare fem kilometer unna.
Arctowski (polsk: Polska Stacja Antarktyczna im. Henryka Arctowskiego) er en polsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Admiralty Bay på King George Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene.
Stasjonen ble etablert i 1977 og opereres av det polske vitenskapsakademiet (Polska Akademia Nauk). Forskningen omfatter feltene marinbiologi, oseanografi, geologi, geomorfologi, glasiologi, meteorologi, klimatologi, magnetisme og økologi. Et drivhus sørger for ferske grønnsaker til en av de mest besøkte stasjonene i Antarktis.
Princess Elisabeth er en belgisk forskningsstasjon i Antarktis. Den ble etablert i forbindelse med det internasjonale polaråret 2007–2008 i Dronning Maud Land og inviet 15. februar 2009. Stasjonen er bygget på steingrunn ved nunataken Utsteinen på 1400 meters høyde, om lag 180 kilometer fra kysten. Stasjonens kraftforsyning er basert på solenergi og vindkraft, og Princess Elisabeth er den første antarktiske forskningsstasjonen som utelukkende baserer seg på fornybar energi. Stasjonen er bare bemannet i sommerhalvåret, typisk fra begynnelsen av november til utgangen av februar.
Troll er en norsk forskningsstasjon i Dronning Maud Land. Stasjonen ble etablert i 1989–1990 på 1275 m høyde i Jutulsessen, 250 km fra kysten. I motsetning til de fleste andre forskningsstasjoner i Antarktis, er stasjonen etablert på grunnfjell som bryter gjennom is-shelfen. Feltstasjonen fungerer som meteorologisk stasjon, målingsstasjon for UV-stråling, satelittstasjon og feltstasjon for andre forskningsprogram.
I juni 2003 vedtok Miljøverndepartementet at stasjonen skulle opprustes til helårsstasjon. I februar 2005 åpnet helårsstasjonen og den nye flystripen, Troll Airfield.
Dumont d'Urville (Base antarctique Dumont d'Urville) er en fransk forskningsstasjon ved kysten av Terre Adélie, Frankrikes kravområde i Antarktis. Den er oppkalt etter den franske oppdageren Jules Dumont d'Urville.
Stasjonen har helårsbemanning, og kan innkvartere 120 personer om sommeren og 30 gjennom vinteren. På grunn av vanskelige værforhold kommer bare 30–40 mennesker i land om gangen. Isbryteren «l'Astrolabe» kommer med proviant og mannskap til stasjonen fra Hobart, Tasmania. Den går fem turer hvert år i sommersesongen mellom november og mars.
Amundsen-Scott-basen (Amundsen-Scott South Pole Station) er en amerikansk forskningsstasjon på Sydpolen, oppkalt etter polfarerne Roald Amundsen og Robert Falcon Scott. Den ble opprettet i november 1956 i forbindelse med Det internasjonale geofysiske året (IGY) i 1957. Den har vært i kontinuerlig bruk siden, og driftes av United States Antarctic Program. For tiden ligger den ca 100 meter fra den geografiske sydpolen. Fordi den ligger på en isbre, beveger den seg omtrent 10 meter pr år relativt til sydpolpunktet.
Casey Station er en australsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Vincennes Bay i Wilkes Land. Stasjonen er helårsbemannet og opereres av Australian Antarctic Division (AAD). Den nåværende hovedbygningen til Casey Station («Big Red Shed») ble bygget i slutten av 1980-årene som en del av austaralske myndigheters antarktiske gjenoppbyggingsprogram. Den ble prefabirkert i Hobart og tatt i bruk i 1988. Det er en av de største strukturene på det antarktiske kontinent.
Concordia er en forskningsstasjon i Antarktis, beliggende 3 233 moh. på Dome C på Antarktisplatået. Stasjonen åpnet i 2005 og drives i fellesskap av Frankrike og Italia.
Concordia er den tredje permanente helårsstasjonen på antarktisplatået ved siden av, Vostok (Russland) og Amundsen-Scott-basen på Sydpolen (USA). Stasjonen ligger 1 200 kilometer fra kysten, 560 km fra Vostok og 1670 km fra Sydpolen i Australias kravområde i Antarktis, Australian Antarctic Territory.
Signy Research Station er en britisk forskningsstasjon på Signy Island i øygruppen Sør-Orknøyene i Antarktis. Den ble åpnet 18. mars 1947 under navnet Base H og hadde helårsdrift fram til 1995. Etter det har den kun vært bemannet i sommermånedene fra november til april, med en kapasitet på ti personer. Hovedbygningen av tre kalles «Tønsberg House» og inneholder et marinbiologisk akvarium. Stasjonen ligger i Factory Cove der nordmenn drev hvalfangst fra 1911 til 1931.
Vostok er en russisk forskningsstasjon i østre Antarktis, ikke langt fra den geomagnetiske sydpolen på Antarktisplatået. Avstanden til den geografiske sydpolen er om lag 1 000 km. Stasjonen ble opprettet i 1957 av Sovjetunionen, men nå drives stasjonen i fellesskap av russiske, amerikanske og franske forskere. Beliggenheten nær den geomagnetiske sydpolen er utmerket for å kunne studere jordens magnetfelt.
Vostok er det kaldeste sted på jorden hvor kontinuerlige temperaturmålinger er gjort. 21. juli 1983 ble det målt en temperatur på –89,2°C, den laveste temperatur som noen gang er registrert på jorda. Stedet ligger nesten 3 500 moh. og isdekket under stasjonen er nesten 4000 meter tykt.
Arturo Prat (spansk: Base Naval Capitán Arturo Prat) er en chilensk forskningsstasjon på Greenwich Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Den åpnet 6. februar 1947 under navnet Soberania og er Chiles eldste forskningsstasjon i Antarktis. Inntil 1. mars 2006 stod den chilenske marine som operatør av stasjonen, da den ble overført til de lokale styresmaktene i regionen Magallanes y de la Antártica Chilena. Stasjonen var helårsbemannet frem til 2004, men har deretter kun blitt benyttet om sommeren. Den benyttes til studier innen ionosfærisk og meteorologisk forskning og har en kapasitet på 15 personer.