Christen Christensen (forretningsmann)
Christen Christensen (født 9. september 1845 i Sandefjord, død 16. november 1923 samme sted) var en norsk forretningsmann og skipsreder. Han overtok verftet Rødtangen, senere Framnæs Mekaniske Værksted, i 1868. Christensen var sentral i oppbyggingen av hvalfangst i Antarktis og finansierte blant annet to hvalfangstekspedisjoner til Antarktis i 1892-94 («Jason»-ekspedisjonene). Christen Christensen er far til Lars Christensen, som utrustet den norske ekspedisjonen som annekterte Bouvetøya på vegne av Norge 1. desember 1927.
Christen Christensen | |||
---|---|---|---|
Født | 9. sep. 1845[1] Sandefjord | ||
Død | 16. nov. 1923[1] (78 år) Sandefjord | ||
Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
Søsken | Sophus Christensen Julius Christensen | ||
Barn | Lars Christensen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden |
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerChristen Christensen var født i Sandefjord, og var sønn av en skipsreder. Etter en tid på kostskole i Skottland begynte han 17 år gammel på Handelsakademiet i København.
Forretningsmann
redigerVerftseier
rediger23 år gammel overtok han ledelsen av skipsverftet på Rødtangen i Sandefjord, etter sin mor som da var enke. Ti år senere ble Christensen eneeier av verftet. I 1892 kjøpte han Sandefjord Mekaniske Verksted, og slo dette sammen med Rødsverven til skipsbyggeriet Framnæs Mekaniske Værksted.
Hvalfangstreder
redigerPå en auksjon kjøpte Christensen firmaet Shields & Værge for småpenger. Dette selskapet hadde drevet hvalfangst og fiske i Nord-Atlanteren, men denne virksomheten hadde de siste årene gått med tap.[trenger referanse]
Christensen var kjent med at det fantes bestander av i hval i sørlige farvann. Sammen med skipperen Carl Anton Larsen utrustet han en ekspedisjon til Antarktis, for å lete etter hval og sel. Den 3. september 1892 forlot barken «Jason» Sandefjord; Carl Anton Larsen var skipper på denne første norske ekspedisjonen til Antarktis. På ferden oppdaget ekspedisjonen Robertsonøya. Larsen ville finne ut om vulkanen på øya var aktiv, så han gikk til topps på ski. Vulkanfjellet gav han navnet Mt. Christensen.
I 1897 grunnla Christensen selskapet A/S Oceana i Sandefjord sammen med forretningsmannen Carl Lindenberg, på vegne av firma Woltereck & Robertson i Hamburg i Det tyske rike. Selskapet kjøpte og bearbeidet sel- og hvalolje det handlet med skipene som Christensen eide. Oceana var den største aktøren i hvalfangsten de første årene av det 20. århundre.
Christensen grunnla i 1903 enda et selskap som skulle drive hvalfangst, nå i Nord-Atlanteren: A/S Ørnen. På skipsbyggeriet Framnæs fikk han ombygd skipet «Admiralen» til et flytende fabrikkskip. Etter å ha driftet i Grønlandshavet en kort tid, ble fabrikkskipet sendt til Antarktis høsten 1905. Nyvinningen med fabrikkskip revolusjonerte hvalfangsten, noe som på lang sikt gjorde store utslag på bestandene av storhval.
«Verkseier» Christen Christensen døde i Sandefjord i 1923, og ble gravlagt i Sandeherred.
Christensen Nunatak i Graham Land i Antarktis er oppkalt etter ham.
Referanser
rediger- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christen_Christensen[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Basberg, Bjørn L. Whaling & history, perspectives on the evolution of the industry. Publikasjon (Kommandør Chr. Christensens hvalfangstmuseum) ;, nr. 29. Sandefjord, Norway: Sandefjordmuseene. ISBN 82-990595-6-9.
- Mills, William James (2003). Exploring Polar Frontiers A Historical Encyclopedia. London: ABC-CLIO Publishing. ISBN 1-57607-422-6.
- Riffenburgh, Beau (6. oktober 2006). Encyclopedia of the Antarctic, Vol. 1. Taylor & Francis, Inc. s. 584. ISBN 978-0-415-97024-2.
- Yelverton, David E. (2004). Quest for a phantom strait : the saga of the pioneer Antarctic Peninsula expeditions, 1897-1905. New York: Guildford. s. Intro XII. ISBN 0-9548003-0-3.
- «Dugnadsarbeid for verftshistorien». Hvalfangstmuseet. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 26. oktober 2009. Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.
- «Christensen Bio». lardex.net. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. oktober 2009. Arkivert 19. november 2008 hos Wayback Machine.