Pomare I av Tahiti

Pomare I av Tahiti (født omkring 1743, død 3. september 1803) var konge av Tahiti. Han var den første herskeren i Pomare-dynastiet.

Pomare I
Konge av Tahiti
Philippe Jacques de Loutherbourg – Otoo, King of Otahaite.jpg
FødtCa. 1743
TahitiRediger på Wikidata
Død3. september 1803
ArueRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Embete
Barn Pomare II av TahitiRediger på Wikidata
Annet navnTu
FyrstehusPomare-dynastiet
Våpenskjold
Pomare I av Tahitis våpenskjold

Han var sønn av Teu, en av 22 høvdinger på Thaiti.[1] Maktbasen lå i Arue. Egentlig het han Tu, men tok tilnavnet Pomare, som også ble herskernavnet for hans mannlige og ene kvinnelige etterfølgere. I 1769 kalles han Otu av kaptein James Cook (i denne sammenheng betyr o «det er»). Navnet Pomare tok han for å hedre sin eldste datter, som døde av en sykdom som medførte hoste om natten (po betyr «natt», mare «hoste»).[1]

Tu kom fra det nordvestre Tahiti og hadde forbindelser til orukultenRaiatea. Han var en høvding med maktambisjoner og sto i spissen for én av de fem til seks rivaliserende koalisjonene på Tahiti. Til tross for dette antok kaptein James Cook at han var konge på Tahiti.[2]

I 1774 gikk han til angrep på overhøvdingen av Moorea, men inngikk våpenhvile. Pomare ble i 1788 besøkt av «Bounty». Etter mytteriet ga han mannskapet ly og hjelp og dro deretter selv nytte av britisk støtte. I 1788 fikk europeiske besøkende vite at han hadde lidd nederlag i krigen mot Moorea. Titlene hans hadde da gått over til sønnen, Pomare II. Imidlertid kunne han ved hjelp av europeiske våpen og taktisk støtte fra europeere, blant dem den svenske sjømannen Peter Hagerstein,[1] seire etter 17 års krig mot Moorea.[2]

Pomare tok opphold på Moorea. Han gjorde også krav på Bora Bora, Raiatea, Huahine for seg og sin sønn.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Pomare I (entre 1750-1803)», Histoire de l'Assemblée de la Polynésie française.
  2. ^ a b c Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 141.