Politireserven

Politireserven (PR) var en reservestyrke i den norske politi- og lensmannsetaten som bestod av mannskaper som har fullført militær førstegangstjeneste, og som deretter utførte plikttjeneste i Politireserven resten av tjenestetiden. Politireserveordningen er hjemlet i § 3 i Lov om tjenesteplikt i politiet av 21. november 1952 (polititjenestepliktloven). Politireserven ble avviklet i 2020 etter oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, og den kan ikke lenger mobiliseres for bistand til politiet.

Skulder-distinksjon for politireserven

Politireserven kunne bare besluttes brukt av Kongen i statsråd. Den kunne brukes ved hel eller delvis mobilisering, for å avverge eller begrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker, samt for å opprettholde samfunnsorden når viktige allmenne interesser tilsier det. Det sistnevnte gjaldt også ved eventuelle terrorangrep. I forbindelse med koronaviruspandemien ble det i mars 2020 vurdert å reversere den pågående avviklingen av Politireserven, for å sikre nok ressurser til utøvelsen av politiets oppgaver.

Politireserven kunne i visse situasjoner være aktuelle for å understøtte og til dels avløse ordinære politimannskaper. Hovedoppgavene til Politireserven kunne være objektvakthold og vakttjeneste, trafikk og -patruljetjeneste, innsats mot folkemasser (IMF) og i noen spesielle tilfeller personsikring. Politireserven skulle ikke brukes for å kompensere for mangelfulle politiressurser ved utøvelse av politiets daglige tjeneste.

Nye politireservister gjennomgikk et to ukers grunnkurs ved Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) i Stavern. Her fikk man innføring i flere av politiets oppgaver, som for eksempel vakthold, trafikkontroll og patruljetjeneste, samt skyteprøve. Reservistene kunne også bli innkalt til repetisjonskurs.

Politireservistene opptrådte enten med feltuniform eller tjenesteantrekk II, som er den uniformen som vanligvis benyttes av politiet. Reservistene kunne kjennes ved at distinksjonene er vevde, sorte hylser med bokstavene PR i gult. Som for øvrig norsk politi var Politireserven normalt ubevæpnet, men hadde maskinpistolen MP5 som primærvåpen ved eventuell bevæpning. Politireserven hadde 712 våpen til rådighet, som til vanlig lå på lager hos UP og Politihøgskolen.

Historie

Politireserven ble opprettet gjennom lov i 1952, og den eneste gangen den ble tatt i bruk var under OL på Lillehammer i 1994. Deler av Politireserven var rutinemessig med på ordinære redningsøvelser med Forsvaret, Sivilforsvaret og Politiet.

Fra og med 2006 ble Politireserven administrert av Utrykningspolitiet i Stavern. Samtidig ble det besluttet at Politireserven kun skulle rekrutteres fra det sentrale østlandsområdet, og ikke hele landet som tidligere.

Høsten 2007 bestod styrken av omtrent 800 opplærte menn og kvinner, etter å ha bestått av omtrent 5500 personer så sent som i 2001. Begrensede budsjetter på slutten av 1990- og 2000-tallet førte til beskjeden kursvirksomhet.

I 2007 bestemte Regjeringen at det skulle rulleføres tusen ekstra personer som raskt kan utdannes og utrustes dersom trusselsituasjonen endres, men kostnadsrammen ble ikke besluttet økt med dette.

Den 22. juli 2011 ble det gitt tillatelse fra Politidirektoratet til å benytte styrken. Deler av styrken ble varslet og satt i beredskap, men ingen ble innkalt.

Politireserven ble av forsterkningsutvalget den 8. april 2013 foreslått avviklet, men våren 2015 besluttet Stortinget med ⅔ flertall å beholde Politireserven. Dette førte til noe hyppigere øvingsvirksomhet for Politireserven, frem til Justis- og beredskapsdepartementet gjennom det årlige tildelingsbrevet for 2020 beordret endelig avvikling av styrken.