Plumpudding

Plumpudding (engelsk: Christmas pudding eller plum pudding; walisisk: pwdin Nadolig eller pwdin plwm) er en rett som er tradisjonell for første juledag i Storbritannia, Irland og enkelte land i Samveldet. Opprinnelig var ikke denne engelske retten noen søt rett.^{[trenger referanse]}

Plumpudding
Opprinnelse		England
Plumpudding på Commons

Flambering av plumpudding

Pudding i serviettduk

Plumpudding er en kokt eller dampet pudding og inneholder tradisjonelt tørkede frukter (for eksempel rosiner), nøtter og ister (som fett fra kvegnyrer) – skjønt dette erstattes ofte med plantefett. Den stort sett mørke puddingen dynkes og gjennomtrekkes av brandy eller annen alkoholholdig drikke. I England kan oppskriftene variere ikke bare fra region til region, men også ofte fra familie til familie.^{[trenger referanse]}

Tradisjonelt ble plumpudding kokt i en puddingduk, som av størrelse og konsistens kan sammenlignes med en stor tøyserviett. Fra senest begynnelsen av 1900-tallet ble duken for det meste fortrengt av koking i puddingform.^{[trenger referanse]} Puddingen tilberedes noen uker før jul. Når puddingen tas ut av sin form / duken for spising blir den gjerne igjen overøst med brandy og så flambert. Den spises gjerne med tilbehørene brandy butter eller custard.

Historie

Puddingen var kjent senest siden 1400-tallet.^{[trenger referanse]} Til tross for den engelske betegnelsen plum pudding inngår ikke plommer i retten. Tidligere var plum et fellesbegrep på engelsk som like gjerne kunne omfatte rosiner og andre tørkede frukter.^{[trenger referanse]} Puddingen var til å begynne med ikke særskilt tilknyttet julefeiringen. Den går tilbake til en rett ved navn plum pottage, som bestod av småskårede stykker av okse- eller lammekjøtt, løk, tørkede frukter, fortykket med brødsmuler og forfinet med krydder og vin. Konsistensen var tyktflytende. Det dreide seg ikke om noen etterrett, men tvert i mot om måltidets første rett.^{[trenger referanse]} Fra 1500-tallet begynte man å benytte rosiner, og kjøttet ble gradvis erstattet med fett. Plum pudding ble til en festrett som ble servert til allehelgensdag, jul og nyttårsaften. Rundt 1670 ble den omtalt som Christmas pottage. En enklere variant het plum duff og var en hverdagsrett.^{[trenger referanse]}

Under Oliver Cromwells puritanske regime ble denne puddingen offisielt forbudt som julerett.^{[trenger referanse]}

Vår tids versjon av plumpudding fant sin form for det meste på 1800-tallet.^{[trenger referanse]} Vanlige ingredienser er storfefett, sukker, rosiner, brødsmuler, egg, krydder og alkohol, delvis også mel, appelsin- eller sitronskall, revne gulrøtter eller epler og mandler. Etter koking er puddingen angivelig holdbar i inntil ett år.^{[trenger referanse]}

På flyplasser har det til tider vært problemer med britiske reisende som har hatt med plumpudding som håndbagasje, da denne har tilnærmet lik signatur i gjennomlysningsapparatene for bagasje som det sprengstoff har.

Litteratur

• Alan Davidson: The Oxford Companion to Food, 2nd ed. Oxford 2006, Artikkel Christmas pudding, s. 185

Eksterne lenker

• (en) Christmas pudding – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Plumpudding» i Store norske leksikon