Platehjul

hjul uten eiker

Et platehjul er den eldste formen for hjul, først brukt på kjøretøy. De består av en lukket hjulskive med en sliteflate og akselfeste. Sammenlignet med eikehjul er platehjul et massivt hjul laget av samme materiale, og kan være mindre elastisk og mindre i stand til å absorbere støt.

De fire vognhjulene fra Glum på arkeologisk utstilling i Berlin
En 1919 AV sykkelbil med platehjul-kapsler

Anvendelse rediger

Landfartøy rediger

 
Platehjul av treverk, replika av trehjulet i Ljubljana

Skivehjul fra sent i neolittisk tid har overlevd i innsjøer og myrer i fravær av luft.

I Vest-Afrika ble platehjul av tre fortsatt brukt på 1800-tallet for tunge kjøretøy som kanoner.[1] I 1870 så den tyske afrikautforskeren Gustav Nachtigall slike hjul i Kukawa, hovedstaden i Borno, da de ble trukket av to "melankolske" muldyr.[2] I Anatolia var biler med platehjul av tre fortsatt i bruk frem til 1980-årene.

Jernbane rediger

 
Hjulsett for godsvogner

I motsetning til kjøretøy for veg var eikerhjul normen på jernbane i begynnelsen. Innføring av plate- eller flenshjul begynte først etter at andre verdenskrig på personvogner, og på lokomotiv fra 1990-årene. Den nødvendige elastisiteten til platehjul for jernbanedrift oppnås ved å ha en S-formet eller korrugert form på hjulskiven. I dag er de fleste hjul uten felgring laget i ett stykke. En annen varmebehandling av hjulkroppen og slitebanen gjør det mulig å danne en tøff hjulskive med en hard, slitesterk slitebane.

Sykkel rediger

 
Carlos Sastretemposykkel med platehjul

Platehjul brukes i temposykling og banesykling for å redusere luftmotstand og turbulens, samt for å få en svinghjuleffekt. Ifølge målinger i vindtunnel kan man spare 15 watt effekt sammenlignet med vanlige 36-eikers hjul i en hastighet på 40 km/t (11 m/s). Disse hjulene har også en hard rulleadferd.

De første platehjulene til sykling var eikehjul dekket med folie, senere ble dekslene laget av sterkere plast, etter samme prinsipp som hjulkapsler. De nåværende[når?] platehjulene er hovedsakelig laget av laminert glassfiber eller karbonfiber. På denne måten overtar skiven funksjonen til eikene (kraftoverføring, sidestivhet). Platehjul veier mellom 1300 g (for et rimelig hjul) og 1000 g. Verdens letteste serieproduserte platehjul fra Lightweight veier 900 g fordi karbonfiberbuntene kun står i de belastede retningene.

Platehjul er svært utsatt som vindfang og dermed kraft fra sidevind, hvilket kan føre til farlige situasjoner, særlig dersom man har platehjul foran. De brukes hovedsakelig bak, og i UCI-landeveisritt er de kun tillatt i temporitt. Platehjul foran er vanligvis forbudt i UCI-ritt av sikkerhetsgrunner.

Med sidevind som kommer bakfra i en vinkel på 60° fungerer platehjulet som et seil, og kan dermed generere ekstra fremdrift. Dersom sidevinden i stedet kommer forfra med en vinkel på 60° vil det gi en betydelig bremseeffekt.

Platehjul genererer en del kjørestøy på grunn av at det lukkede designet fungerer som et resonanslegeme. De støyer særlig på dårlig underlag, og anses som enda mer bråkete enn høyprofilfelger.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Robin Law, Wheeled Transport in Pre-Colonial West Africa. Journal of the International African Institute 50/3 (1980), 256. JSTOR 1159117, accessed 8/02/2016
  2. ^ Gustav Nachtigal, Sahara and Sudan, translated by A. G. B. Fisher & H. J. Fisher, vol. II. London, Hurst 1979, 124, 282–283