Pjotr Saltykov

Pjotr Saltykov
Pietro Antonio Rotari 12.jpg
Født11. desember 1698Rediger på Wikidata
Guvernementet JaroslavlRediger på Wikidata
Død26. desember 1772Rediger på Wikidata (74 år)
MarfinoRediger på Wikidata
Ektefelle Praskovya Yuryevna SaltykovaRediger på Wikidata
Far Semjon SaltykovRediger på Wikidata
Søsken Vladimir Semënovitsj SaltykovRediger på Wikidata
Barn Ivan Saltykov, Catherine ShuvalovaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Statsmann, offiser, politiker[1], adel[1], generalfeltmarskalk[1], militærvesen[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Den hvite ørns orden, Andreasordenen, gullsverd for tapperhetRediger på Wikidata

Pjotr Saltykov var en russisk statsmann og feltmarskalk, sønn av Semjon Saltykov. I 1714 ble Pjotr Saltykov sendt av Peter den store til Frankrike for å lære seg navigasjon og ble værende der de neste 20 årene. I 1759, under Syvårskrigen, ble han øverstkommanderende for den russiske arméen og vant blant annet en seier i Palzig (Kay) og Kunersdorf.

I 1763 ble Saltykov øverstkommanderende i Moskva og fikk ansvar for senatkontoret i Moskva (Московская сенатская контора). Under Saltykov ble det opprettet mange nye postkontor, palassene i Golovinskij og Kolomenskij ble renovert, samt flere byporter ble satt opp. De reparerte også de fleste utslitte broene over Moskvaelva og forsatte nedrivingen av murene rundt Den hvite byen (festningsverket rundt Moskva) for å kunne bygge et barnehjem etter ordre fra Katarina den store. De restaurerte også arsenalet i Kreml. Saltykov gjorde det forbudt å ta ut importert brød fra Moskva, for å sikre innbyggerne mat, og han sikret faste vinleveranser til byen. Han kjempet også mot gambling.

I 1765 deltok han i brenning av bøker som var «skadelige for samfunnet», etter ordre fra Katarina II av Russland.

Eksterne lenkerRediger

  1. ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, 10. jun. 2020, 124356893