Pigghaleagam

krypdyrart

|} Pigghaleagam, også kalt dabbagam (svensk) er en relativt liten tornhaleagam som lever i tørre og halvtørre strøk i Nordøst-Afrika, fra Egypt til Afrikas horn.[2] Den er bredbygget og ikke spesielt rask, og beskytter seg ved å krype inn i sprekker eller under steiner og sperre veien med den tykke, piggete halen. Arten er relativt fargerik og finnes med felter i nyanser av rustrødt, okergult, brunt og endog blått.[3]

Pigghaleagam
Pigghaleagam, hunn og hann (hunnen øverst)
Pigghaleagam, hunn og hann (hunnen øverst)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Uromastyx ocellata
Lichtenstein, 1823
Norsk(e) navn: Pigghaleagam
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Krypdyr
Orden: Skjellkrypdyr
Familie: Agamfamilien
Slekt: Uromastyx
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: halvørken, ørken
Utbredelse: Nordøst-Afrika

Pigghaleagam er en av artene som holdes som terrariedyr i mange land. Ved lovendring i 2017 ble den en av krypdyrartene som ble tillat i privat eie i Norge.[4] Arten er registrert på CITES liste II, og import til Norge krever eksporttillatelse fra landet der den er kjøpt.[5]

Bygning og levevisRediger

Pigghaleagam blir sjeldent så mye som 30 cm lang og er derved en av de minste artene i slekten Uromastyx. Som hos andre tornhaler er halen dekket av ekstra tykke skjell som er spisse i bakkant. Disse piggene peker skrått utover og danner en serie ringer med skarpe pigger som omgir hele halen. Hos U. occelatus er halen relativt lang. Ryggen har en mer eller mindre brungrønn grunnfarge med lysere buk, og har gjerne felter i rødt, oransje, grønn eller blå. Typisk for arten er bånd av lyse sirkler med en svart flekk som strekker seg i bånd over ryggen. Det er disse ringene navnet «occelata» henviser til. Kjønnene er ganske like og vanskelige å skille ute trening, særlig når dyrene er unge. Hannen er vanligvis mer fargerike enn hunnene. Hos den egyptiske underarten er begge kjønn mer eller mindre grå. I paringstiden vil hannenes lårporer være betydelig større enn hunnens. Hanner er også generelt større og bredere i bygningen. Særlig er hodet bredere.[3]

Arten er alteter, men spiser for det meste plantemateriale, særlig som voksen. Den tar også en del insekter, særlig som ung. Den er aktiv på dagen. Om natten bor den i huler, og bruker den piggete halen til å blokkere inngangen. De legger fra 10 til 20 egg.[6] Om vinteren går de i dvale, og paringstiden starer etter at dyrene våkner opp om våren. Hannene biter hunnen i nakken under akten. Hunnene går gravide i rundt 6 uker før de legger egg i en hule. Eggene klekkes etter 3 til 4 måneder. Ungene vokser langsomt og er kjønnsmodne først etter tre til fire år.[3]

Utbredelse og leveområderRediger

Pigghaleagamer finnes i flere leveområder, men foretrekker tørre og halvtørre strøk med akasietrær. Som andre vekselvarme dyr er de avhengige av å varme seg opp i sola, og kan også påtreffes mens de ligger på greinene til akasier. De bruker hulrom under steiner både til å gjemme seg og å kjøle seg ned, og finnes alltid i steinete områder. Utbredelsen strekker seg langs Rødehavet, fra Somalia i sørøst, gjennom Djibouti, Eritrea og Sudan og opp til de sørøstre delene av Egypt. Disse områdene er svært tørre, med en årlig nedbør på mellom 0 og 60 mm og dagtemperaturer opp mot 50‘’C.[3]

SystematikkRediger

Uromastyx-slekten har en rekke dårlig definerte arter med uklare overganger. U. ocellata var inntil nylig regnet som en underart av U. ornata. Pigghaleagam utgjør et mer eller mindre tydelig artskompleks samme med U,benti, U. macfadyeni og U. ornata.[7] Det regnes med et titalls underarter.

Pigghaleagam som terrariedyrRediger

Pigghaleagam er et relativt nytt dyr i handelen, men regnes likevel som svært tam, nesten like tam som skjeggagam. De trenger terrarier som er 5-6 ganger dyrets lengde, og med dyp jord. Voksne dyr er nesten fullstendig planteetere, og spiser forskjellige typer salat, blader, blomster, bær og linser. Terrariet må ha både varme og kalde områder, og det er viktig med UV-lys slik at den kan danne D-vitamin. For å få arten til å formere seg må den ha anledning til å gå i dvale om vinteren.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ IUCN Red List of Threthenes Species: Uromastyx ocellata, 20017
  2. ^ Hallermann, J. «Uromastyx ocellata LICHTENSTEIN, 1823». The Reptile Database. Zoological Museum Hamburg. Besøkt 14. august 2017. 
  3. ^ a b c d «UROMASTYX OCELLATA». agamen.nl. Besøkt 14. august 2017. 
  4. ^ Roalsø, M. (11. mai 2017). «Nå blir disse reptilene lovlige - etter 40 år». NRK. Besøkt 12. mai 2017. 
  5. ^ «Uromastyx ocellata» (PDF). Apendix II. CITES. Besøkt 14. august 2017. 
  6. ^ O'Shea, M. & Halliday, T. (norsk fagredaktør Pethon, P. (2002). Krypdyr og amfibier. Oslo: Damm & Søn. s. 77. ISBN 82-496-0163-7. 
  7. ^ Wilms, T. & Böhme, W. (2000). «The taxonomy and distribution of Uromastyx ocellata group (Sauria: Agamidae)». Zoology in the Middle East. 21: 55–76. 
  8. ^ «Pigghaleagam/Dabbagam». Caresheets. Reptilfreaks. 2011. Besøkt 14. august 2017. 

Eksterne lenkerRediger