Pierre Narcisse Guérin
Pierre-Narcisse Guérin (født 13. mars 1774 i Paris, død 16. juli 1833 i Roma) var en fransk historiemaler.
| Pierre Narcisse Guérin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. mars 1774[1][2][3][4] Paris[5] | ||
| Død | 16. juli 1833[6][2][3][7] (59 år) Roma[8] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts French Academy in Rome (1804–1806)[9] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[10] | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts | ||
| Utmerkelser | Prix de Rome | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Pierre-Narcisse hadde foreldre fra Thiers og ble født i Paris. I 1785 ble Guérin opptatt ved kunstnerskolen Académie royale de peinture et de sculpture, og der var han elev av Hughes Taraval, Nicolas Guy Brenet og til slutt Jean Baptiste Regnault.
Kunstner rediger
Han representerte helt og fullt den davidske klassisismens grunnsetninger og trakk dette langt ved en utpreget antikk skulpturstil og en sterkt patetisk, teatralsk komposisjon.[trenger referanse] Dette skaffet ham i en tid stor beundring, men bidro også til å fremkalle tilbakeslaget hos den nye skoles representanter.[trenger referanse]
Guérin hadde i 1796 vunnet en pris for Catos død, men han vakte formelig furore med M. Sextus, som ved sin hjemkomst finner sin hustru død (1799, Louvre). Som ofte senere hadde han her gitt sitt arbeide vesentlige hentydninger til aktuelle stemninger: her emigrantenes hjemkomst. Hippolyt anklaget av Fædra (1802, Louvre), etter Jean Racine, skylder delvis sitt hell dets nøye tilslutning til Théâtre français' fremstilling av samme emne.[trenger referanse]
Årene 1802—05 oppholdt han seg i Italia, der han senere kom til å virke som direktør for det franske akademi i Roma, 1822—29. Bildene hans var flittig utført med omhyggelig beregning av komposisjonens linjer. Men hans mange øvrige verker (en del i Louvre) mangler gjennomgående følelse, liv og fantasi på grunn av deres kalde tillærte arrangement:[trenger referanse] Offer til Æskulap, Andromache og Pyrrhos (1810), Æneas beretter Dido sine tildragelser (1813), Klytaimnestra (1817) med dets pirrende motiv (det forestående mord) og effektfulle kunstige belysning, samt Aurora og Kefalos; og fra tidligere tid Napoleon tilgir opprørerne i Kairo.
Guérin fikk i kommisjon å male for Madeleine en scene fra den hellige Ludvigs liv, men hans svekkede helse forhindret ham fra å fullføre det han hadde begynt. Han virket i Roma til 1828.
Han forsøkte etter hjemkomsten til Paris også å fullføre det påbegynte Pyrrhus og Priam, men kreftene var nå fullstendig svekket. I 1829 ble han utnevnt til baron.
I håp om at helsen ville bedre seg i det italienske klimaet, vendte han atter tilbake til landet sammen med Horace Vernet. Kort etter sin ankomst i Roma døde baron Guérin 6. juli 1833. Han ble begravet i kirken La Trinité de Monti ved siden av Claude Lorrain.
De mange dyktige elevene han utdannet, som Théodore Géricault, Xavier Sigalon, Eugène Delacroix, Ary Scheffer og andre, brøt alle med hans kunstprinsipper.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Pierre-Narcisse, Baron Guerin, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pierre-Narcisse-Baron-Guerin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Pierre, Narcisse GuÉrin», CTHS person-ID 118429[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Pierre Narcisse Guérin», Benezit-ID B00080498[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, «Pierre Narcisse Guerin», Léonore LH//1221/60[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Pierre-Narcisse Guérin», RKD kunstner-ID 34478[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ AGORHA, agorha.inha.fr, besøkt 1. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 34478, rkd.nl, besøkt 6. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Dictionnaire Bénézit
- Philippe Bordes, La mort de Brutus de Pierre-Narcisse Guérin, musée de la Révolution française, Vizille, 1996, ISBN 2-909170-06-3.
- Josette Bottineau et Elisabeth Foucart-Walter, L'inventaire après-décès de Pierre-Narcisse Guérin, Société de l'histoire de l'art français, Archives de l'art français, Nouvelle période -Tome XXXVII, Le Trarit d'union, Florence Hatier, La Mothe-Achard, 2004, ISBN 2-9523522-0-8.
- « Pierre-Narcisse Guérin (1774-1833) », dans Cahiers du Dessin Français n°13, réédition par la Galerie de Bayser, 2006.
- Académie de France à Rome-Société de l'histoire de l'art français, Archives de l'art français, Correspondance des directeurs de l'Académie de France à Rome, Nouvelle série-XIXe siècle-Tome IV, Pierre-Narcisse Guérin 1823-1828, Correspondance publiée par Antoinette Le Normand-Romain, François Fossier et Mehdi Korchane avec la collaboration d'Isabelle Chave, Librairie le Trait d'union, Rome, 2005, ISBN 2-9523522-0-8.
Kilder rediger
- Guérin, Pierre Narcisse i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1920)
Eksterne lenker rediger
- (en) Pierre-Narcisse Guérin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pierre-Narcisse Guérin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons