Théodore Géricault

Théodore Géricault
Horace Vernet, Jean-Louis-André-Théodore Gericault, probably 1822 or 1823, 1998.84, MET.jpg
FødtJean-Louis-André-Théodore Géricault
26. september 1791[1][2][3]
Rouen[4][5]Rediger på Wikidata
Død26. januar 1824[6][7][1][2]Rediger på Wikidata (32 år)
Paris[8][5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Père Lachaise (1828–)[9]Rediger på Wikidata
Barn Georges-Hippolyte GéricaultRediger på Wikidata
Utdannet ved Lycée Louis-le-Grand, École nationale supérieure des Beaux-Arts (1811–), Collège Stanislas de Paris, Antoine Charles Horace Vernet, Pierre-Narcisse GuérinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler, grafiker, billedhugger, litografRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Théodore Géricault (født 26. september 1791 i Rouen, død 26. januar 1824 i Paris) var en viktig fransk maler og litograf, kjent for «Medusas flåte» og andre malerier. Han var en av pionérene fra romantikken.

Monument ved Géricaults grav.
Medusas flåte

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Géricault ble utdannet av Claude Joseph Vernets realistiske tradisjon og i klassisk figurkomposisjon av Pierre-Narcisse Guérin, en streng klassisist som mislikte sin students impulsive temperament, men anerkjente hans talent.[10]

 
Jeger med sabel, 1812.

MalerRediger

Géricault forlot snart klasserommet og valgte å studere i Louvre isteden, hvor han kopierte malerier av Peter Paul Rubens, Tizian, Diego Velàzquez og Rembrandt i omkring seks år, fra 1810 til 1815.

Hans første fremgang kom med Kavalerioffiseren i 1812, et verk som avslørte påvirkning fra Rubens og en tidlig interesse for samtidige motiver.[trenger referanse] Under en reise til Firenze og Roma 1816–1817 kom Géricault i kontakt med Michelangelos kunst og med barokken.

I sin kunst kom Géricault ofte tilbake til det militære tema, fra sine første malerier og de litografier han utførte på dette tema etter sin reise til Italia regnes til de tidigste mesterverker i dette medium.[trenger referanse]

Hans formodentlig mest berømte verk er Medusas flåte fra 1819 som med stor pregnans gjengir følgen av et samtidig forlis da en korrupt fransk kaptien overgav sin besetning og etterlot dem for å dø.[trenger referanse] I dette verk kombinerte han en nyklassisk komposisjon (i for eksempel figurene) med romantikkens dramatiske grep (for eksempel den dominerende diagonalen og det lille fartøyet i bildets høyrekant).[trenger referanse] Kunstverket ble ingen større suksess i Frankrike, men Géricault tok det med seg til Storbritannia der det vakte stor beundring.[trenger referanse]

Tilbake i Frankrike påbegynte Géricault en serie portretter av sinnssyke der hvert portrett gjengir forskjellige former av psykisk lidelse.

I år 1820 utførte Géricault skissen A Public Hanging in London, som avbilder en offentlig hengning i London. Skissen formidler særskilt de dødsdømtes verdighet.[trenger referanse] Géricault publiserte senere en rekke verker som forestiller de fattiges liv på Londons gater og torg. Kunstverket finnes på Musée des Beaux-Arts de Rouen.

Svekket av rideulykker og kroniske tuberkuløse infeksjoner døde Géricault i Paris i 1824 etter en lengre tids sykdom.[trenger referanse] Hans grav på Père-Lachaise gjengir ham med pensel i hånd ovenfor et relieff av hans berømte Medusas flåte.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, http://oxfordindex.oup.com/view/10.1093/benz/9780199773787.article.B00072752, Jean Louis André Théodore Géricault, B00072752
  2. ^ a b RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/31065, Théodore Géricault, 31065
  3. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12713851p
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Жерико Теодор, 28. sep. 2015
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Theodore Gericault, biography/Theodore-Gericault
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  9. ^ Le cimetière du Père-Lachaise, 174
  10. ^ Eitner, Lorenz: "Introduction", Theodore Gericault, side 1. Salander-O'Reilly, 1987.