Pier Luigi Celata (født 23. januar 1937 i Pitigliano i provinsen Grosseto i Italia) er katolsk emeritert titulærerkebiskop, tidligere diplomat for Den hellige stol og medlem av den roerske kurie.

Pier Luigi Celata
Født23. jan. 1937Rediger på Wikidata (87 år)
Pitigliano
BeskjeftigelseKatolsk prest (1961–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1986–)
  • titulær erkebiskop (1985–)
  • Apostolic Nuncio to Malta (Malta, 1985–)
  • Apostolic Nuncio to San Marino (San Marino, 1988–)
  • Apostolic Nuncio to Slovenia (Slovenia, 1992–)
  • Apostolic Nuncio to Turkey (Tyrkia, 1995–)
  • Apostolic Nuncio to Turkmenistan (Turkmenistan, 1997–)
  • apostolic nuncio to Belgium (Belgia, 1999–)
  • Apostolic Nuncio to Luxembourg (Luxembourg, 1999–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia

Liv og virke rediger

Prest rediger

Pier Luigi Celata mottok prestevielsens sakrament den 8. oktober 1961. Han fikk så et diplom i kanonisk rett. I 1967 gikk Celata inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste.

Erkebiskop, nuntius rediger

Den 12. desember 1985 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Doclea og utnevnte ham til apostolisk nuntius til Malta. Paven bispeviet ham personlig den 6. januar 1986 i Peterskirken. Medkonsekratorer var kardinal utenriksminister Agostino Casaroli og kuriekardinal Bernardin Gantin. Den 7. mai 1988 ble Pier Luigi Celata også utnevnt til apostolisk nuntius til San Marino.

Den 24. juni 1992 ble han utnevnt til nuntius til Slovenia.

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til apostolisk nuntius til Tyrkia den 6. februar 1995 og nuntius til Turkmenistan 3. april 1997.

Den 3. mars 1999 ble Celata utnevnt til apostolisk nuntius til Belgia og Luxembourg.

Den 14. november 2002 utnevnte pave Johannes Paul II ham til sekretær for Det pavelige råd for interreligiøs dialog. Han gikk av med pensjon 30. juni 2012.

Den 23. juli 2012 utnevnte pave Benedikt XVI ham til visecamerlengo for Den hellige romerske kirke. Han etterfulgte da kardinal Santos Abril y Castelló[1] og innehadde embedet til 20. desember 2014.[2]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger