Philippe Ariès

Philippe Ariès (født 21. juli 1914 i Blois i Frankrike, død 8. februar 1984 i Paris) var en fransk historiker.

Philippe Ariès
Født		Émile Henri François Marie Philippe Ariès 21. juli 1914 Blois (Loir-et-Cher, Frankrike)
Død		9. feb. 1984 (69 år) Toulouse (Haute-Garonne, Frankrike)
Beskjeftigelse		Historiker, middelalderhistoriker, universitetslærer
Utdannet ved		Lycée Saint-Louis-de-Gonzague Lycée Janson-de-Sailly
Ektefelle		Primerose Lascazas de Saint-Martin
Parti		Action française
Nasjonalitet		Frankrike
Utmerkelser		Albéric-Rocheron Prize (1961)

Barndommen, døden

Ariès, som tilhørte Annales-skolen, benyttet seg av mentalitetshistorie og idéhistorie vedrørende holdninger til blant annet kjærligheten, livet og døden. Hans fremstr arbeide behandler imidlertid barndommen, L'enfant et la vie familiale sous l'Ancien Régime (1960).

I sin egen levetid ble hans verker ofte mer kjente i den engelsktalende verden enn i Frankrike,^{[trenger referanse]} der han hadde sitt virke. Hans L’Enfant et la Vie Familiale sous l’Ancien Régime ble oversatt til Centuries of Childhood i 1962. Boken er banebrytende om barndommens historie, ettersom den egentlig var den første bok om emnet (skjønt det var noen antikvariske tekster om emnet fra tidligere).^{[trenger referanse]} Ariès' verk er fortsatt (2021) standardverket innen emnet.^{[trenger referanse]} Ariès er mest berømt for sitt utsagn om at «ideen om barndommen ikke eksisterte i middelaldersamfunnet». Verkets sentrale tese er at holdningene til barn var progressive ved det at de utviklet seg over tid, hånd i hånd med økonomiske forandringer og sosiale forbedringer, frem til begrepet 'barndommen' fikk mening som konsept og som en akseptert del av familielivet, fra 1600-tallet av. Man tenkte gjerne før dette at barn er for svake til å bli medregnet, og at de kunne bortfalle egentlig når som helst. Og videre at barn ble betraktet som voksne straks de ble i stand til å bo alene.

Boken fikk blandet mottagelse. Hans bidrag var dypt betydningfullt både ved at det betraktet barndommen som en sosial konstruksjon mer enn noe biologisk gitt, og ved at den gjorde studiet av barndommens historie til et seriøst forskningsfelt.^{[trenger referanse]} Samtidig ble hans forståelse av barndommen skarpt kritisert.^{[trenger referanse]}

Ariès huskes også for å ha åpnet opp for et annet forskningsfelt: Historien om holdningene til døden og dødsprosessen. Ariès så døden, likesom barndommen, som sosial konstruksjon. Hans sentrale verk om dette er L'Homme devant la mort (1977), som ble hans siste større verk, publisert samme år som hans status som historiker endelig ble anerkjent ved at han ble opptatt i École des hautes études en sciences sociales (EHESS) som directeur d'études.

Verker

• 1943. Les Traditions sociales dans les pays de France, Éditions de la Nouvelle France.
• 1948. Histoire des populations françaises et de leurs attitudes devant la vie depuis le XVIII^e, Self.
• 1949. Attitudes devant la vie et devant la mort du XVII^e au XIX^e, quelques aspects de leurs variations, INED.
• 1953. Sur les origines de la contraception en France, from Population 3 (July–September): pp. 465–72.
• 1954. Le Temps de l'histoire, Éditions du Rocher.
• 1954. Deux contributions à l'histoire des pratiques contraceptives, from Population 4 (October–December): pp. 683–98.
• 1960. L'Enfant et la vie familiale sous l'Ancien Régime, Plon. English translation: Centuries of Childhood. A Social History of Family Life. Robert Baldick (translation). Alfred A. Knopf. 1962. OCLC 265109. 
• 1975. Essais sur l'histoire de la mort en Occident: du Moyen Âge à nos jours, Seuil. English translation: Western Attitudes Toward Death from the Middle Ages to the Present. Patricia M. Ranum (translation). Johns Hopkins University Press. 1974. ISBN 0-8018-1566-5. OCLC 805001. 
• 1977. L'Homme devant la mort, Seuil. English translation: The Hour of Our Death. Helen Weaver (translation). Knopf. 1981. ISBN 0-394-41074-2. OCLC 6278130. 
• 1980. Un historien du dimanche (with Michel Winock), Seuil.
• 1983. Images de l'homme devant la mort, Seuil.
• 1985–1987. Histoire de la vie privée, (with Georges Duby), 5 volumes: I. De l'Empire romain à l'an mil; II. De l'Europe féodale à la Renaissance; III. De la Renaissance aux Lumières; IV. De la Révolution à la Grande guerre; V. De la Première Guerre mondiale à nos jours, Seuil.
• 1993. Essais de mémoire: 1943–1983, Seuil.
• 1997. Le présent quotidien, 1955–1966, Seuil. Collection of articles published in La Nation française between 1955 and 1966.
• 2001. Histoire de la vie privée, (with Georges Duby), le Grand livre du mois.