Philip Henrik Hansteen
Philip Henrik Hansteen (født 30. mars 1817, død 13. juni 1911 i Kristiania) var en jurist fra Moss. Han endte sin karriere som assessor i Høyesterett.
| Philip Henrik Hansteen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Philip Henrik Hansteen ca. 1878 Foto: Ludwik Szacinski de Ravics | |||
| Født | 30. mars 1817[1] Moss | ||
| Død | 13. juni 1911[1] (94 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Dommer | ||
| Embete | |||
| Søsken | Agathon Bartholomæus Hansteen Christopher Hansteen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Etter cand.jur. i 1840 var han edsvoren fullmektig i Moss, hos sorenskriveren der. Her dømte han Ole Mand til gapestokk, slik at Henrik Wergeland skrev «Et eventyr om Gabestokken i Mosseby og Borresogn, som begynder langt henne i Tiden». Ole Mand tjente godt på avstraffelsen og stokken ble nedlagt i 1848. Fra 1854 var han sorenskriver i Elverum, flyttet til Solør i 1869. Efter ti år i Solør ble han i 1879 assessor i høyesterett, som i dag tilsvarer høyesterettsdommer.
Han var sønn av Nils Lynge Hansteen (1782–1861) og Petronelle Clementinsdater (1787–1829). Faren var tollinspektør av Hansteen (slekt). Broren Agathon Bartholomæus Hansteen (1812–95) ble sogneprest i Selbu. Selv giftet Philip seg i 1847 med ei Jacoba Krumm (1814–93).
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger