Perus flagg

Perus flagg består av tre felter i fargene rødt, hvitt og rødt. Til noen formål er landets riksvåpen plassert i midten av det hvite feltet. Flagget er i forholdet 2:3.

Perus flagg stammer fra tiden omkring uavhengighetskampen mot Spania på 1820-tallet. Det første nasjonalflagget ble skapt i 1820 da frigjøringshelten José de San Martín marsjerte fra Argentina via Chile til Peru med sin Andeshær. San Martín skapte da et diagonalstripet flagg i fargene rødt og hvitt, og med våpenskjold i midten. Fargene rødt og hvitt skal etter legenden ha vært motivert av synet av en flamingoflokk som lettet. I mars 1822 ble et annet flagg tatt i bruk av uavhengighetstilhengere. Dette var vannrett delt i rødt over hvitt over rødt og hadde tegningen av en sol i midten. Solsymbolet har forankring i inkasivilisasjonen, men er også et frihetssymbol som på omtrent samme tid ble innført i flaggene for Argentina og Uruguay.

Da flagget med vannrette striper minte for mye om Spanias flagg, ble flagget endret til vertikale fargefelter. Perus nasjonalflagg hadde nå funnet sin form, men ikke sin endelige utforming. Perus nåværende flagg ble innført 25. februar 1825. Fargene fra tidligere flagg ble beholdt, men solmerket ble tatt ut og erstattet av en variant av riksvåpenet. Første felt i riksvåpenet viser en vicuña, et dyr beslektet med lamaen og alpakkaen. Andre felt viser et tre (cinchona), mens tredje felt viser et overflødighetshorn. Våpenet er omgitt av en krans av palme- og laurbærgrener. Flaggets farger gis en symboltolkning der hvitt står for renhet og rødt representerer patriotenes blod. Selv om solsymbolet ikke lenger er å finne i Perus nasjonalflagg, er solmerket fortsatt å finne i presidentflagget, samt en rekke militære rang- og kommandoflagg.

Som nasjonalflagg og handelsflagg føres det rødt-hvite flagget uten våpen. Flagget med våpen i en krans gjør tjeneste som statsflagg, både på land og til sjøs, og som orlogsflagg, da med riksvåpen uten krans.