Per Daniel Amadeus Atterbom
Per Daniel Amadeus Atterbom (født 19. januar 1790 i Åsbo i Östergötland, død 21. juli 1855 i Stockholm) var en svensk romantisk poet, medlem av Svenska Akademien,[13] og skrev det romantiske verket Lycksalighetens ö.
| Per Daniel Amadeus Atterbom | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. jan. 1790[1][2][3][4] Åsbo församling[1][3] | ||
| Død | 21. juli 1855[2][3][5][4] (65 år) Stockholm[3], Uppsala domkyrkoförsamling[6] | ||
| Beskjeftigelse | skribent,[7][8] lyriker,[9] universitetslærer, filosof, estetiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet |
||
| Ektefelle | Ebba af Ekenstam |
||
| Mor | Hedvig Christina Kernell |
||
| Barn | Ernst Atterbom |
||
| Nasjonalitet | Sverige |
||
| Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård (ingen–)[10][11] |
||
| Språk | Svensk[12] | ||
| Medlem av | Svenska Akademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Ludlamshöhle |
||
Atterbom var professor av estetikk og filosofi ved Uppsala universitet. Han representerte en av de mest nedbrytende tendenser i svensk romantikk, reflekterte den estetisk-religiøse revolusjon og den konservative-nasjonalistiske overgangen opp til middelalderens utopier. Han var ekstremt påvirket av tysk romantikk, særlig Friedrich von Schelling som han møtte på sin reise til Tyskland og Italia i 1817–1819.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Slekten Atterbom nedstammer fra bonden Lars Hemmingsson i Ledberg i Östergötland, som ble født en gang på andre halvpart av 1500-tallet. Slektsnavnet ble tatt av dennes sønnesønn, komminister[14] Jonas Hemmingi Atterbom etter bostedet Attorp i sognet Rappestad hvor han ble født i 1663.
Per Daniel Amadeus Atterbom gikk på gymnasiet i Linköping og fortsatte i 1805 ved universitetet i Uppsala. Sammen med flere venner stiftet han her i 1807 Auroraförbundet, et poetisk-kritisk forbund hvis hovedmål var å befri den fosterlandskjære litteratur fra båndene til fransk klassisisme og akademisk rigiditet, og gi den en nasjonal oppblomstring.Forbundets organ var tidsskriftet Phosphorus (1810-15); tilhengerne av den litterære retning som her ble fremmet fikk tilnavnet fosforistene.
KarriereRediger
Professor: Atterbom ble professor i teoretisk filosofi vid Uppsala universitet 1828 og i estetikk og moderne litteratur 1835, leder av Svenska Akademien i 1839. Han var farfar til oversetteren Ebba Atterbom. Han var lærer for den framtidige kong Oscar I i årene 1819–1821.
Forfatter: Atterboms skjønnlitterære forfatterskap er både musikalsk og følelsesmessig, og behandlet ofte fritt sagn som er omarbeidet. Kritikerne mener at Atterbom aldri greide å fjerne seg fra sin egen egosentrisme da hans egne sjelkonflikter gjennomsyrer alt hva han skrev. Mest kjent er han for det poetiske eposet Lycksalighetens ö og Fågel blå, som han selv karakteriserte som «sagospel» og som kan oversettes til «eventyrdrama». Disse arbeidet han på fra 1811. Den første ble utgitt i 1824 og 1827 i to deler, og det andre ble utgitt fra begynnelsen av 1814 som et fragment i Poetisk Kalender. Svenska siare och skalder i seks bind var Sverige første egentlige forsøk på en samlet litteraturhistorie, og ble skrevet av Atterbom i årene 1841–1855, og for den har han fått anerkjennelse for i den svenske estetikken. Før den tid hadde han utgitt Studier till philosophins historia och system (1835).
Til tross sine mange store framganger var Atterbom også skarpt kritisert av mange i sin samtid og stundom også direkte hånet. Hans konservative kristne tro og lyriske romantikk sto i skarp kontrast til den voksende liberalismen og dens realisme i kunsten.
Verker av AtterbomRediger
- Rosen, diktet 1811.
- Samloms bröder. Tonesatt av Johann Christian Friedrich Haeffner.
- Sippan. Tonesatt av Johann Christian Friedrich Haeffner og innspilt med sangeren Nicolai Gedda og pianisten Jan Eyron.
- Vikingasäten, åldriga lundar (1814). Tonesatt av Johann Christian Friedrich Haeffner og innspillinger finnes av Allmänna Sången, Orphei Drängar samt studentmusikkåren Hornboskapen.
- Samlade dikter, utgitt posthumt (1858)
- Tredje bindet av Fågel blå.
- Samlade skrifter. Posthumt utgitt (1869).
ReferanserRediger
- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Åsbo kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VALA/00465/C/3 (1774-1813), bildid: C0014741_00149, sida 296», besøkt 7. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Per-Daniel-Amadeus-Atterbom, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Per Daniel Amadeus Atterbom», Svensk biografisk leksikon-ID 18908[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 9847[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ church death record, «Uppsala domkyrkoförsamlings kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/ULA/11632/F/5 (1836-1861), bildid: C0004351_00106», besøkt 7. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de, en), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/library/bios/
- ^ (på ru) Краткая литературная энциклопедия, Moskva: The Great Russian Encyclopedia, 1962, , Wikidata Q4239850, http://feb-web.ru/feb/kle/
- ^ Svenska kyrkan, kulturpersoner.uppsalakyrkogardar.se, oppført som Per Daniel Amadeus Atterbom 1790–1855. Författare, litteraturhistoriker, filosof, besøkt 7. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Atterbom, Per Daniel Amadeus», besøkt 2. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb122632725; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 122632725.
- ^ «Atterbom, Per» (svensk). Svenska Akademien. Besøkt 3. oktober 2016.
- ^ Komminister, «medtjänare», forkortes vanligvis Km, er en person som innehar en ordinær prestetjeneste i en forsamling i den svenske kirken.
Eksterne lenkerRediger
- Atterboms Minnen från Tyskland och Italien I-II har blitt utgitt ut digitalt av Svenska Akademien: Del I og Del II.
- Hans «sagospel» Fågel blå finnes på Projekt Runeberg i teksten fra 1858.
- Hans litteraturhistoriske verk Svenska siare och skalder finnes på Litteraturbanken: del 1 från 1841 och del 2 från 1843
- Per Daniel Amadeus Atterbom i Libris (auktoritetspost)
| Forgjenger: Pehr Henrik Ling |
Svenska Akademien, Stol nr 18 (1840–1855)
|
Etterfølger: Johan Henrik Thomander |