Per Blindheim
Per Revold Blindheim (født 24. juli 1917 i Ålesund, død 30. mars 1943 nær Rebbenesøya) var en norsk fenrik som gjorde tjeneste i kompani Linge.[1]
| Per Blindheim | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juli 1917 | ||
| Død | 30. mars 1943 (25 år) Toftefjorden Skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ålesund kirke | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren Vinterkrigens minnemedalje | ||
| Troskap | Storbritannia | ||
| Militær grad | Fenrik | ||
| Enhet | |||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Etter å deltatt i den finske vinterkrigen, blant annet i Lappland på Sallafronen[trenger referanse] kom han til Oslo 9. april 1940 og deltok i kampene i Sør-Norge. I 1941 flyktet han over Bardufoss til Sverige, der han fikk oppholdstillatelse som norsk flyktning.[2] Han reiste senere i 1941 videre til Storbritannia og ble med i Kompani Linge.[3]
Under Operasjon Martin (Red) ble Blindheim skutt og drept i kamp med tyske soldater om bord i Shetlandsgjengens fiskeskøyte MK «Bratholm I». Jan Baalsrud overlevde kampen med tyskerne og flyktet til Sverige.[4] I forbindelse med samme operasjon ble Sigurd Eskeland, som sammen med seks av sine menige og mannskapet var tatt til fange, henrettet noen dager senere under kommandobefalingen.[5]
Utmerkelser rediger
Blindheim ble for sin krigsinnsats tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[6][7] og Deltagermedaljen.[8]
Han var også innehaver av Haakon VIIs 70-årsmedalje og den finske Vinterkrigens minnemedalje med spenne Lappi.
Utmerkelser
|
Referanser rediger
- ^ Våre Falne 1939–1945 – Første Bok, side 303.
- ^ Stockholms polis Kriminalavdelingen Rapport inneholdende Protokoll över förhör den 26. mars 1941, i det svenske Riksarkivet.
- ^ Vollan, Odd: De gav livet for landet, Ålesund: Fagerlia videregående skole, Studieretning for allmenne fag, 1995, s. 66–67. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ^ David Howarth: Ni liv, Oslo: J. W. Cappelens forlag, 1955.
- ^ Våre Falne 1939–1945 – Første Bok, side 569
- ^ Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s.123 .
- ^ «Utdeling av krigsdekorasjoner på Det kgl. slott», Aftenposten, morgennummeret 26. februar 1946, s. 1.
- ^ Familien sin samling.