Per Bergsland

Norsk flyger
Per Bergsland
Født17. januar 1918
Død9. juni 1992 (74 år)
Beskjeftigelse Flyger, forretningsdrivende, orienteringsløper
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Military Cross
Hærens flyvåpen kull II, februar-august 1941. Bergsland står som nummer to fra høyre i midterste rekke.

Per Bergsland (født 17. januar 1918[1], død 9. juni 1992) var en norsk flyger under og etter andre verdenskrig. Han var én av tre personer som ikke ble tatt til fange etter å ha rømt fra Stalag Luft III under det som er blitt kalt Den store flukten.

Bergsland hadde deltatt i krigshandlingene i Norge etter 9. april 1940, men kom seg til England i november 1940. Etter flyutdanning ved Flyvåpnenes Treningsleir i Little Norway, ankom han 332 skvadron i mars 1942. Han ble skutt ned i luftkamp i forbindelse med Diepperaidet 19. august 1942, og havnet i tysk fangenskap. For å spare familien i Norge for tyske represalier, oppga han navnet sitt som Peter Rockland.[1] Etter å ha blitt flyttet mellom diverse fangeleire, endte han til slutt i Stalag Luft III.

Natt til 25. mars 1944 gjennomførte fangene ved Stalag Luft III en masseflukt. 82[2][3] fanger klarte å komme seg ut før flukten ble oppdaget, men 79 ble raskt tatt av tyskerne. Bare Bergsland, Jens Müller og nederlenderen Bram van der Stok klarte seg.[4]

Etter flukten kom Bergsland seg til Stettin og videre til Sverige. Han ble instruktør på flyskolen i Canada, før han ble overført til Ferry Command, der han fraktet fly fra fabrikk til stridende enhet.

Etter krigen var Bergsland ansatt som flyger i Fred. Olsens Flyselskap til han ble ansatt i Austrian Airlines. Etter dette var han luftfartsinspektør i Østerrike, før han var tilbake i Norge som direktør i Fred. Olsens. Fra 1970 til han ble pensjonist i 1982 var Bergsland administrerende direktør i Widerøes Flyveselskap.

Av britene ble han hedret med Military Cross for sin krigsinnsats.[5]

KilderRediger

  • Spitfire Saga bind II (Guhnfeldt, 2009)
  • Luftforsvarets historie, bind 2 (Henriksen, 1996)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Spitfire Saga bd. II, s. 202
  2. ^ Spitfire Saga bd. II, s. 243
  3. ^ Luftforsvarets historie bd. 2, s. 661
  4. ^ Mehre, Helge (1982). Spitfire: en beretning om den 132. norske jagerwing i den 2. verdenskrig. Oslo: Universitetsforlaget. s. 101. ISBN 8200062848. 
  5. ^ «Ordensutdeling i den britiske ambassade», Aftenposten morgennummeret 16. januar 1948, s. 3.