Penselmuggslekta

soppslekt

Penselmuggslekta (Penicillium) er en soppslekt, som en gjerne finner voksende på forskjellige matvarer.[2] I denne soppslekten finner en 568 sikre arter.[3] Men det er også beskrevet 16 arter, som det er vitenskapelig diskusjon om er egne arter eller ikke.[4]

Penselmuggslekta
en skjematisk mikroskopitegning av en art i penselmuggslekta delt av Energiesorgenfrei
Nomenklatur
Penicillium
Link[1], 1809[1]
Synonymi
penselmuggsopper
Populærnavn
penselmuggslekta
Klassifikasjon
Rikesoppriket
Divisjonsekksporesopper
Underdivisjonekte sekksporesopper
Klassekulesekksopper
Ordenherbariemuggordenen
FamilieAspergillaceae
Økologi
Antall arter: 568 (16) arter
Utbredelse: alle jordens kontinenter [1]
Inndelt i

Noen ganger blir også arter i penselmuggslekta utnyttet i mat.[2] Da er det snakk om camembertmugg og roquefortmugg, som brukes til å smakssette ost, og forandre konsistensen på osten.[2]

Det var arten penicillinmugg (Penicillium chrysogenum som tidligere var kjent som Penicillium notatum), som Alexander Fleming oppdaget drepte bakterier i en petriskål.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b c «GBIF - Penicillium». GBIF. Besøkt 1. oktober 2021. 
  2. ^ a b c d Læssøe og Petersen (2019) & s. 1636.
  3. ^ «GBIF - Penicillium». GBIF. Besøkt 1. oktober 2021. 
  4. ^ «GBIF - Penicillium». GBIF. Besøkt 1. oktober 2021. 

Litteratur rediger

  • Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar (1992). Svampar, en fälthandbok (svensk) (3 utg.). Sverige: Interpublishing. ISBN 91-86448-31-5. 
  • Lange, Morten; Lange, Bodil; Bregnhøi, Palle; Sunesen, Jakob og Weitemeyer, Susanne (1991). Haakerud, Frank, red. Sopp-flora (norsk) (1 utg.). Norge: NKS-Forlaget. ISBN 82-508-0658-1. 
  • Nilsson, Sven, Persson, Olle og Mossberg, Bo oversatt og tilrettelagt til norsk av Gulden, Gro (1978). Cappelens soppbok (norsk). Norge: J. W. Cappens forlag a/s. ISBN 82-02-09138-1. 
  • Læssøe, Thomas og Petersen, Jens H. (2019). Fungi of Temperate Europe volume 2 (engelsk). 2. Bosnia-Hercegovina: Princeton University Press - Princeton and Oxford. ISBN 978-0-691-18037-3. 


Eksterne lenker rediger