Pelle-gruppen
Pelle-gruppen var en norsk sabotasjegruppe som var aktiv på Østlandet fra høsten 1944, og ble ledet av Ragnar Sollie. Bakgrunnen for gruppens aksjoner var den tyske okkupasjonen av Norge.
Bakgrunn rediger
Sollie hadde vært sabotør i den kommunistiske «Osvald-gruppen», ledet av Asbjørn Sunde, men måtte flykte til Sverige våren 1943. I april 1944 vendte han tilbake til Norge i spissen for en gruppe som ønsket å bli med i Osvald-gruppen, men det viste seg at den var i ferd med å bli demobilisert etter ordre fra NKVD, det russiske Folkekommisariatet for Innenrikssaker.
Derfor startet Sollie sommeren 1944 en ny sabotasjeorganisasjon som ble kalt «Pelle-gruppen». Sollie kontaktet kommunistpartiets leder Peder Furubotn, som utnevnte Sollie til sabotasjeleder i Oslo. Gruppen var organisert rundt en ledelse på 3-4 personer som hadde kontakt med et varierende antall undergrupper.
Fra sin base i ei hytte på Krokskogen utførte Pelle-gruppen en rekke vellykkede aksjoner høsten 1944.
Virksomheten ble finansiert bl.a. ved å rane Oslo Sporveiers lønningskontor.
Av 16 aksjoner er den mest kjente sprengningen av seks skip og en kran på Nyland- og Akers mekaniske verksted i Oslo 23. november 1944. Et av skipene var MS Troma. Skipet ble hevet etter krigen og reparert. Det fikk deretter navnet MS Max Manus. Max Manus fikk dermed æren for en aksjon utført av «Pelle».[1]
Som Asbjørn Sunde, ble Sollie kritisert av kommunistpartiet for å være for egenrådig og aktiv.
Pelle-gruppen ble revet opp på grunn av arrestasjoner ved årsskiftet 1944-1945. Elleve medlemmer ble dømt til døden, og seks ble henrettet i februar 1945. Av uklare årsaker ble dødsdommene til Sollie og fire andre medlemmer ikke eksekvert. Tre andre ble dømt til døden og henrettet i mars 1945.
Ti gruppemedlemmer som mistet livet i motstandskampen ble i 1948 tildelt Krigsmedaljen post mortem for å ha kjempet og falt for Norges sak.[2]
Gruppen har etter krigen fått lite anerkjennelse for sin innsats,[3] men den 27. september 2013 ble de to gjenlevende medlemmene av gruppen hedret av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.[4] Den 22. november 2013 ble gruppen hedret med et minnesmerke.[5] Gruppen og dens to gjenværende medlemmer, Reidar Kjell Formo og Sverre Kokkin, ble i den anledning hedret i Oslo rådhus med Kronprins Haakon til stede. Minnesmerket er laget av Kirsten Kokkin, datter av Sverre Kokkin, og er plassert på Aker Brygge.[6][7] Det kan se ut til at et tredje gjenlevende Pelle-medlem, Kasper Johansen, ble uteglemt i den anledningen.[trenger referanse]
Dokumentarfilm rediger
Gruppens aktivitet ble skildret i Morten Conradi og Øystein Rakkenes dokumentarfilm Det siste vitnet, fra 2013.
Ved siden av sabotasjeaksjonene skildrer den de gjenlevende medlemmenes kamp for å få anerkjennelse for innsatsen de gjorde under krigen.[3]
Medlemmer i Pelle-gruppa rediger
- Andersen, Ernst
- Andersen, Gunnar
- Andersen, Hans
- Andersen, Kåre
- Baastad, Ellef ∙
- Basnes, Ole∙
- Berg, Alf ∙
- Brekke, Knut ∙
- Bye, Erik ∙
- Dahl, Claus ∙
- Formoe, Reidar ∙
- Foss, Finn ∙
- Granholt, Gunnar (Andersen) (Endret etternavn til Granholt etter krigen.[8]
- Grønholdt, Johan ∙
- Guldal, Olaf ∙
- Gundersen, Martin ∙
- Hansen, Ludvig ∙
- Hansen, Sverre ∙
- Jensen, Asbjørn ∙
- Johansen, Birgitte ∙
- Johansen, Hjalmar ∙
- Johansen, Kasper ∙
- Julsvik, Erik (Marcussen) (Endret etternavn til Julvik etter krigen.[9]
- Kjemperud, Leif ∙
- Knutsen, Reidar Karsten ∙
- Kokkin, Sverre∙
- Kokkin, Veslemøy ∙
- Kristiansen, Frank ∙
- Larsen, Sigurd ∙
- Leret, Borger ∙
- Lillemoen, Arne ∙
- Løchen, Erik ∙
- Mørk, Bjørn ∙
- Nielsen, Karl ∙
- Nielsen, Sverre ∙
- Nilsen, Arne ∙
- Næss-Englund, Wilfred ∙
- Olsen, Erling ∙
- Opsahl, Arvid ∙
- Pedersen, Aage ∙
- Petersen, Hans ∙
- Rasmussen, Finn ∙
- Ryller, Andreas Harald ∙
- Sagen, Kåre ∙
- Sand, Kjell ∙
- Sand, Knut ∙
- Sandum, Kristian ∙
- Sandum, Åge ∙
- Schau, John ∙
- Simensen, Kristian ∙
- Skøyen, Einar ∙
- Smestad, Bjørn ∙
- Sollie, Ragnar ("Pelle")
- Sollie, Solveig ∙
- Steen, Hildur ∙
- Steen, Per ∙
- Steen, Sverre ∙
- Svendsen, Finn ∙
- Tiller, Odd ∙
- Torgersen, Leif ∙
- Uddahl, Kjell ∙
- Vinde, Osvald (Kristiansen) (Under krigen Kristansen, endret etternavn til Vinde etter krigen.[10]
- Øiseth, Leif
Referanser rediger
- ^ Pettersen, Stein: Skipssabotasje, Skipet - norsk skipsfartshistorisk tidsskrift om ms Max Manus tildligere Troma
- ^ Eirik Brazier, Kjetil Henriksen og Sindre Weber: Norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Nordmenns innsats, Forsvarsdepartementets historikerprosjekt, Oslo, 2016, s. 99.
- ^ a b «Sverre Kokkin (88) håper på en takk fra kongen». Dagbladet. 9. juni 2013.
- ^ Hedret Pelle-gruppas innsats. Forsvarsdepartementet (27. september 2013)
- ^ «Pelle-gruppa hedret med eget monument». regjeringen.no. 22. november 2013. Besøkt 5. august 2020.
- ^ «Hedret av kronprinsen for innsatsen under 2. verdenskrig». Dagbladet. 22. november 2013.
- ^ «Pelle-gruppa hedret med eget monument». regjeringen.no. 22. november 2013. Besøkt 22. november 2013.
- ^ Andersen/Granholt Arkivert 28. april 2015 hos Wayback Machine.)
- ^ Marcussen/Julsvik Arkivert 28. april 2015 hos Wayback Machine.)
- ^ Kristiansen/Vinde Arkivert 28. april 2015 hos Wayback Machine.)
Litteratur rediger
- Barstad, Tor Arne: Pelle-gruppa, sabotører på østlandet 1944-45, Cappelen Damm, 1987, ISBN 9788202107017
Eksterne lenker rediger
- NRK Gulls side om Ragnar Sollie og Pellegruppa
- Om Pelle-gruppen i Norsk krigsleksikon Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 325. ISBN 8202141389.
- Dødsdømt – med livet i behold – om en av dem som slapp unna dødsdommen
- «Pelle» slår til[død lenke] - mest om aksjonen på Nyland- og Akers-mek.