Pius III (født 29. mai 1439 i Siena i republikken Siena, død 18. oktober 1503 i Roma), født Francesco Todeschini Piccolomini, var pave fra 22. september til 18. oktober 1503,[2] det vil si, i bare fire uker. Dette er ett av historiens korteste pontifikater.

Pius II
Født29. mai 1439
Siena, Italia
Død18. oktober 1503
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1503–), katolsk biskop (1503–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversità degli Studi di Perugia
FarNanni Todeschini[1]
MorLaudomia Piccolomini[1]
NasjonalitetKirkestaten
GravlagtOld St. Peter's Basilica (15031609)
Grotte Vaticane (16091614)
Sant’Andrea della Valle (1614–)
DåpsnavnFrancesco Todeschini Piccolomini
Innsatt22. september 1503
SaligkåretIkke saligkåret
HelligkåretIkke helligkåret
FestdagIngen
ForgjengerAlexander VI
EtterfølgerJulius II
Våpenskjold
Pius IIIs våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Til i dag strides de italienske byer Pienza, Siena og Sarteano om hvilken av dem som er denne pavens fødeby. De fleste historiske hilder legger imidlertid til grunn at det var Siena.

Francesco Todeschini Piccolomini var annen sønn av juristen Giovanni de Todeschini og hans hustru Laodomia Piccolomini. hadde fem brødre og to søstre. Han var søstersønn til Aeneas Silvius Piccolomini (pave Pius II), som tok seg av guttens utdannelse og oppdragelse, som ble styrt mot den kirkelige levevei.

Kardinal

rediger

Etter å ha studert rettsvitenskap i Wien og ved universitetet i Perugia og fått sin doktorgrad i kanonisk rett, ble han i 1460 utnevnt til erkebiskop av Siena og noen uker etter til kardinaldiakon av Sant'Eustachio. Under sin onkel Pius II og så under pavene Paul II og Alexander VI gjorde han tjeneste som pavelig nuntius i England, Tyskland og Frankrike.

Fra tiden i Wien hadde han lært seg tysk, og han ble ansett som en venn av Tyskland og habsburgerne, og talsmann for tyske interesser i kurien. I samtiden ble han gjerne kalt Protector Nationis Germanicae.

Francesco Todeschini Piccolomini var en stor kunstvenn og mesén. I juni 1502 gav han Michelangelo oppdraget å lage femten statuer for katedralen i Siena.

Konklavet

rediger

Francesco Todeschini Piccolomini ble valgt til pave den 22. september 1503, men var da svært giktbrudden. Han valgte navnet Pius III til minne om sin onkel. Han stod utenfor de stridende parter under konklavet som ikke klarte å få drevet gjennom sine egne kandidater, og ble valgt som overgangsfigur, akseptabel for sitt meget gode rykte og ry for rettskaffenhet og fromhet. Man var dessuten kjent med hans labile sunnhetstilstand (men likevel neppe helt hvor svak den var) og forventet seg et kort pontifikat.

Det franske hoff var svært oppsatt på å fremme den franske kardinal Georges d'Amboise som etterfølger etter Alexander VI. Dette ble motarbeidet av kardinal Ascanio Sforza, som i pakt med den italienske herskerfamilie sforzaene verken ønsket seg noen fransk pave eller at italieneren Giuliano della Rovere skulle bestige pavetronen.

Flere av de seremonielle momentene ved hans kroning den 8. oktober kunne på grunn av dette ikke gjennomføres. Han var ved valget verken presteviet eller bispeviet; dette ble i tur og orden ordnet med innen kroningen til pave.

Den nye pave forbød at det ble lest sjelemesser for forgjengeren pave Aleksander III: «Det er blasfemisk å be for de fordømte».[3] Den avdøde pave hadde ført seg på en alment skandaløs måte og ble ansett som en skam for seg selv og kirken.

Han døde ti dager etter at han var blitt innsatt i sitt embede, hvorved Pius IIIs pontifikat er et av historiens korteste. Det oppstod rykter om forgiftning, men de avvises av historieforskningen.

Pius III har fått sitt siste hvilested i kirken Sant'Andrea della Valle i Roma.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1460.htm#Todeschini
  3. ^ «Alexander VI». New World Encyclopedia. Besøkt 16. mars 2016. 
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org topi.html, lest 11. november 2021

Eksterne lenker

rediger


 
Forgjenger:
Alexander VI
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Julius II