Hadrian VI
Hadrian VI (født 2. mars 1459 i Utrecht i det tysk-romerske rike, død 14. september 1523 i Roma) var pave fra 9. januar 1522 til sin død. Han var den siste ikke-italienske pave før Johannes Paul II (1979–2005), og den eneste nederlandske pave og den siste tyske før Benedikt XVI ble pave i 2005.
| Hadrian VI Hadrianus VI | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Adriaan Florenszoon Boeyens d'Edel 2. mars 1459[1][2]  Utrecht | ||
| Død | 14. sep. 1523[1] (64 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1490–), filosof, pave | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Teologisk doktorgrad | ||
| Utdannet ved | det gamle universitetet i Leuven | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Santa Maria dell'Anima | ||
| Dåpsnavn | Adrian Floresz | ||
| Valgt | 9. januar 1522 | ||
| Innsatt | 31. august 1522 | ||
| Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
| Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
| Festdag | Ingen | ||
| Forgjenger | Leo X | ||
| Etterfølger | Klemens VII | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Adriaan Florenszoon Dedel van Utrecht, som han het frem til sitt valg til pave, ble født i det nedertyskspråklige Utrecht, som ble styrt av sin biskop og var en del av Det tysk-romerske rike, og som senere ble del av Nederlandene. Hans forfedre kom fra det som idag er kjent som Tyskland, og med dagens nasjonalitetsbetegnelser anses han både som tysk og nederlandsk – noe skille mellom dette fantes ikke i hans levetid.
Han studerte først i Zwolle eller Deventer, og deretter i Louvain hvor han i 1491 tok doktorgraden i teologi.
Biskop, generalinkvisitor rediger
I 1507 ble han utnevnt til lærer for den senere Karl V, som da var syv år gammel. Karl sikret ham embetet som biskop av Tortosa, og 14. november 1516 ble han generalinkvisitor av Aragón.
Kardinal rediger
I 1517 ble han kreert til kardinal av pave Leo X, med tittelen kardinalprest av tittelkirken Santi Giovanni e Paolo.
Mens Karl V var mindreårig styrte kardinal Francisco Ximenes de Cisneros Spania, og Hadrian var nært knyttet til ham. 14. mars 1518, etter kardinalens død, ble Hadrian utnevnt til generalinkvisitor for den gjenforente inkvisisjonen for Castilla og Aragon. Han virket i dette embetet inntil han reiste til Roma 4. august 1522.
Han var en reformator som var opptatt av å stoppe uskikker som hadde oppstått i kirken, men det viste det seg at han ikke var like sterk som Ximenes, og derfor ikke klarte å utføre embetet like godt. Fra 1520, mens Karl V var i Nederland, var Hadrian også regent i Spania og måtte blant annet hanskes med et alvorlig opprør.
Pave rediger
Den 9. januar 1522 ble han med overveldende flertall valgt til pave. Ettersom han befant seg i Spania ble han ikke kronet før 31. august samme år, 63 år gammel. Han fortsatte forsøkene på å reformere Den katolske kirke. Han støtte på motstand fra kardinalene, fordi mange av dem under Leo X var blitt vant til gode inntekter fra blant annet ekteskapsdispensasjoner. Forsøket på å skape et bedre regelverk for avlat ble også bremset opp av kardinalene.
Italienerne omtalte ham som en pedantisk, utenlandsk professor. Hans motvilje mot å bruke penger på kunst falt ikke i god jord, etter flere paver som hadde lagt vekt på forskjønnelse av Romas kirker. De mest fintfølende og hårsåre kalte ham en pontifice barbaro, en barbarpave.
Hadrian lyktes ikke i å forene kristne fyrster mot tyrkerne. I august 1523 ble han tvunget til å alliere seg med Det tysk-romerske rike, England, Venezia og andre mot Frankrike, mens Suleiman I nesten uhindret erobret Rhodos.
Reformasjonen som hadde brutt ut i Tyskland var alvorligere enn Hadrian innså. På riksdagen i Nürnberg, som begynte i desember 1522, lot han seg representere av den pavelige diplomat biskop Francesco Chieregati. Han hadde fått instruksjoner om å innrømme at problemene i kirken muligens stammet fra den romerske kurie, og at det var der reformen måtte begynne. Men Hadrian sto hardt på at endringer av kirkens lære ikke kunne aksepteres, og at Wormser-ediktet av 1521 måtte håndheves slik at Martin Luther ble straffet for heresi (kjetteri).
Han døde 14. september 1523, bare 18 måneder etter valget og et drøyt år etter kroningen. Han ble gravlagt i den tyske kirken i Roma, Santa Maria dell'Anima.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Adrianus Appelkeren, O.S.A. (?-1502)
- Biskop Diego Ribera de Toledo (?-1543) * bispeviet 1508
- Pave Hadrian VI (1459-1523) *1516[3]
Referanser rediger
- ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsches Biographisches Archiv[Hentet fra Wikidata]
- ^ flo, lest 24. november 2021
Litteratur rediger
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Hadrian VI» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 429–430.
- Christian Fichtinger: Lexikon der Heiligen und Päpste. Ullstein, Frankfurt am Main 1995, ISBN 3-548-35532-3.
- Constantin Ritter von Höfler: Papst Adrian VI. Braumüller, München 1880 (mit 570 Seiten umfangreichste Monographie zu diesem kurzen Pontifikat).
- (de) Wilhelm Maurenbrecher: «Hadrian VI». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 10, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, s. 302–307.
- Robert E. McNally: Pope Adrian VI. (1522–23) and Church Reform. In: Archivum Historicae Pontificae Bd. 7 (1969), S. 253–286.
- Hermann Schreiber: Geschichte der Päpste. Bechtermünz, Augsburg 1995, ISBN 3-86047-091-4.
 |
Forgjenger: Leo X |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Klemens VII |