Åpne hovedmenyen

Paul von Jankó

tyrkisk ingeniør og musiker
Paul von Jankó
Født2. juni 1856
Tata
Død17. mars 1919 (62 år)
Konstantinopel
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Musiker, oppfinner, esperantist, musikkforsker, pianist, Idist, ingeniør
Nasjonalitet Tyrkia, Ungarn
Utmerkelse Elliott Cresson-medaljen (1893)
Piano med Jankó-klaviatur som har tilhørt Tekla Nathan Bjerke. Det er laget av A. H. Francke i Leipzig. Pianoet tilhører Norsk Folkemuseum (NF.1932-0204) og er stilt ut på Ringve Museum, Trondheim.

Paul von Jankó (født 2. juni 1856 i Tata i Ungarn, død 17. mars 1919 i Konstantinopel) var en ungarsk pianist og ingeniør [1].

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Som ung studerte han matematikk og musikk i Wien, der han var elev til H. Schmitt, J. Krenn og Anton Bruckner. Deretter flyttet han til Berlin der han fra 1881 til 1882 studerte matematikk på universitetet samt piano for H. Erlich[2].

PianoRediger

I 1882 presenterte Jankó et patent på Jankó-klaveret, et klaviatur inndelt i seks rekker der 1., 3. og 5. og 2., 4. og 6. består av de samme tonene. Hver tone har tre anslags-punkter slik at utøveren kan benytte den av de tre tastene som for øyeblikket ligger best an for håndens posisjon.

Jankó ønsket å lage et klaviatur tilpasset menneskehånden i motsetning til det vanlige klaviatur der hånden må tilpasse seg klaviaturet. Det er lett å assosiere til trekkspillets tastatur, men det er ikke belagd noen direkte kopling mellom Jankó og det førstnevnte. Utformingen av klaviaturet skulle gjøre spillet mer effektivt og gjøre det mulig å slå an de bredeste akkorder samlet istedenfor brutt. Hver horisontale rekke er heltoner, f eks c-d-e-fiss-giss-b-c så det er hele tiden en kombinasjon av rekkene når man spiller. Fingersetningen er også den samme for alle toneartene.

Designen på Jankó-klaveret bygget på tidligere forsøk av Conrad Henfling (1708), Johann Rohleder (1791) og William Lunn (1843)[3].

Det første flygel ble laget i 1885 av R. W. Kurka i Wien [4]. Fra 1886 reiste han på konsertturneer med sin oppfinnelse. Instrumentet ble en tid godt mottatt fremst i USA, der flere produsenter monterte inn mekanikken i pianoer men også i Østerrike og Tyskland. På tidlig 1890-tall fantes det et Paul von Jankó-konservatorium i New York. I 1905 ble et Jankó-selskap stiftet i Wien.

Den norske pianisten Thekla Nathan Bjerke var elev til Jankó, og holt mange konserter på piano med Jankó-klaviatur i Norge og i England. Et piano etter henne er bevart på Norsk folkemuseum, og vises idag på Ringve Museum. Det er laget av A. H. Francke i Leipzig. Francke stilte ut en mindre type av piano med Jankó-klaviatur på musikkutstillingen i Bologna i 1888[5].

ReferanserRediger

  1. ^ Margaret Cranmer (1984). Paul von Janko, fra The New Grove Dictionary of Musical Instruments. Bd II (Macmillan Pr.) s. 321-322.
  2. ^ Dolge, Alfred (1911). Pianos and Their Makers 1 (Covina/Dover.) s. 78–83.
  3. ^ David Crombie (1995). Piano: A Photographic History of the World's Most Celebrated Instrument, sitert fra Piano World Arkivert 2. august 2003 hos Wayback Machine.
  4. ^ Siri Bjerke Arntzen (1956) «Paul von Jankó, et 100-års minne» (kopi fra ukjent blad i opplysningsarkiv Norsk Folkemuseum) s. 44-46.
  5. ^ Hubert Henkel (2000). Lexikon deutscher Klavierbauer, (Erwin Bochinsky Verlag, Frankfurt.) s. 158.

Eksterne lenkerRediger