Parkalm (Ulmus × hollandica) er en naturlig hybrid mellom alm (Ulmus glabra) og lundalm (Ulmus minor).

Parkalm
Nomenklatur
Ulmus ×hollandica
Mill.
Populærnavn
parkalm[1]
(storalm)
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøede planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenRoseordenen
FamilieAlmefamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Utbredelse: Europa

Den er vanlig overalt i Europa der de to artene vokser sammen. De er store, løvfellende trær som blir opptil 40 m høye. Utseendet er en mellomting mellom de to opprinnelige artene. Den har i likhet med lundalm ofte mange rotskudd. Flere kultivarer blir plantet, som 'Hollandica', huntingdonalm ('Vegetata') og 'Commelin'. Den sistnevnte kultivaren er ganske resistent mot almesyken.

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for parkalm Ulmus ×hollandica som LO for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
 
Blader hos huntingdonalm