Parafrase (musikk)

Parafrase (fra gresk para = 'i tillegg til' og fraseïn = 'snakke', 'si') betegner en omarbeiding av et eksisterende verk i forbindelse med en annen stil.

Musikalsk betydningRediger

Med en parafrase forstås her fri omarbeiding eller utsmykking av en melodi, slik at resultatet ligger et sted mellom en transkripsjon eller arrangement på den ene siden, og variasjon eller improvisasjon over et tema på den andre siden.

Parafrasen i det 19. århundreRediger

I musikken i det 19. århundre betegnet parafrasen spesielt en virtuos konsertfantasi over melodier og sanger fra kjente operaer, sammen med fri bearbeiding og transkripsjon for andre instrumenter, som for eksempel piano. Kjente eksempler er parafrasene av Franz Liszt (Parafrase over Verdis operaer Ernani og Rigoletto, 3 parafraser over sveitsiske melodier, parafrasen over bryllupsmarsjen og alvedansen fra Mendelssohns En midtsommernattsdrøm, og Dødsdans. Parafrase over dies irae for piano og orkester).

Parafrasen i populærmusikkenRediger

Pjotr Tsjajkovskijs marsj fra Nøtteknekkeren ble offentliggjordt januar 1962 av B. Bumble & Stingers som «Nut Rocker» i et boogie-piano arrangement. «Hello Muddah hello Fadduh» av Allan Sherman med en humoristisk tekst om en skoleelev på ferieleir (august 1963), i Norge kanskje best kjent gjennom Cornelis Vreeswijks versjon «Brev från kolonien», var basert på Amilcare Ponchiellis Timenes dans.

LitteraturRediger

  • Michael Heinemann: Der Bearbeiter als Autor. Zu Franz Liszts Opernparaphrasen. I: Hans-Joachim Hinrichsen/Klaus Pietschmann (Utg.): Jenseits der Bühne: Bearbeitungs- und Rezeptionsformen der Oper im 19. und 20. Jahrhundert (= Schweizer Beiträge zur Musikforschung; 15), Kassel, 2010, s. 88-92.