Paolo Giglio
Paolo Giglio (født 20. januar 1927 i Valletta i Malta, død 7. mars 2016[3] samme sted) var en maltesisk katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol som gjorde tjeneste i ti land på fire kontinenter.
| Paolo Giglio | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. jan. 1927[1] Valletta[2][1] | ||
| Død | 6. mars 2016[2][1] (89 år) Valletta | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1952–), katolsk biskop (1986–) | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Crown Colony of Malta (1927–1964) State of Malta (1964–1974) Malta (1974–) | ||
| Gravlagt | Addolorata Cemetery[2] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Paolo Giglio nvar sønn av Angelo Giglio og Ludgarda, født Borg. [4][5]
Etter studier i Malta på lyceum og ved det lokale presteseminar, tok han lisensiat i teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma og doktorat i kanonisk rett samme sted.[4][5]
Prest rediger
Paolo Giglio ble ordinert til prest 12. april 1952. Fra 1956 til 1958 studerte han ved Det pavelige diplomatakademi i Roma. Deretter virket han ved de apostoliske nuntiaturer i Nicaragua (1958-1959), Argentina (1960-1962) og Iran [1963-1965).
Deretter var han postert til Sør-Vietnam (1966-1968) og så i Jugoslavia (1969-1970). Fra 1971 til 1972 var han ved nuntiaturet til USA, og fra 1973 til 1975 i Brasil. Den 26. januar 1976 ble han tilknyttet det apostoliske nuntiatur i Frankrike, og var nestlederen der til 1977.[6], så chargé d'affaires på Taiwan (Republikken Kina) fra 12. juli 1978.[4][5]
Nuntius, titulærerkebiskop rediger
Den 4. april 1986 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Tyndaris og apostolisk nuntius til Nicaragua. Han ble bispeviet av den apostoliske nuntius i San Marino, titulærerkebiskop Pier Luigi Celata, den 8. juni samme år; medkonsekratorer var Joseph Mercieca, erkebiskop av Malta, og Nikol Joseph Cauchi, biskop av Gozo.
Før han avsluttet sin tjeneste i Nicaragua, tildelte landets regjering erkebiskop Giglio sin høyeste utmerkelsen. Om sine inntrykk fra sin tid der sa han da han kom hadde funnet en fullstendig kommunistisk og revolusjonær regjering. Han sa at da paven valgte å besøke Nicaragua kunne han ikke la være å tenke mye på de store vanskelighetene han da ville måtte møte. Men han forsto umiddelbart at han måtte behandle alle med kjærlighet og respekt, og som bispemottoet han sier, Super omnia caritas.
Den 25. mars 1995 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Egypt og permanent observatør ved Den arabiske liga. Fra sine diplomatiske erfaring i Egypt, erindret han i ettertid han at en gang, mens han gikk nedover en gate, opplevde at en en gruppe barn kastet steiner på ham og kalte ham «vantro hund» fordi han var kristen. Menat han forsto at kirkens oppdrag i Egypt, til tross for den alvorlige trussel fra islamske fundamentalister, var at dens få medlemmer ved den måte de lever, elsker og vitner om Kristus og de katolske Kirkes sannheter.
I et intervju gitt i februar 1999 til Paul Saliba, daværende redaktør for avisen Leħen is-Sewwa, i februar 1999, da han ble spurt om hvordan han klarte å utøve sine plikter og tilpasse seg et så stort utvalg av miljøer og kulturer, svarte monsignor Giglio: «Å leve livet som diplomat som flyttes fra ett land til et annet, i forskjellige klimaer og språk, er ikke lett. Du trenger mange muligheter for å tilpasse deg der du er. Derfor må du huske på at dette er et oppdrag som Gud til den salige har kalt deg».
Den 5. februar 2002 innvilget pave Johannes Paul II hans fratreden av aldersgrunner; hans etterfølger i Egypt ble titulærerkebiskop Marco Dino Brogi.[7]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Erkebiskop Pier Luigi Celata (1937-) *1986
- Erkebiskop Paolo Giglio (1927-2016) *1986[8]
Referanser rediger
- ^ a b c Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID giglio, besøkt 19. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Iċ-Ċimiterju ta' Santa Marija Addolorata[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mgr Paul Giglio passes away
- ^ a b c L-Arċisqof Paul Giglio jgħaddi għall-ħajja ta’ dejjem, knisja.mt, 7. mars 2016, lest 11. mars
- ^ a b c Mgr Paul Giglio passes away, Malta Today, 7. mars 2016, død 11. mars 2021
- ^ Annuario Pontificio 1985, Città del Vaticano, s. 1841
- ^ «Rinunce e Nomine, 05.02.2002» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 5. februar 2002.
- ^ catholic-hierarchy.org giglio, lest 9. mars 2022