Pantsir-S1
Pantsir-S1 (russisk Панцирь-С1), NATO-kallenamn SA-22 Greyhound) er en luftvernplattform med kort-til-middels rekkevidde. Systemet er sammensatt av bakke-til-luft-missil (SA-19) og luftvernartilleri med 30mm maskinkanoner. Produsenten er KBP Instrument Design Bureau fra byen Tula i Russland. Våpenet er en videreutvikling av 2S6 Tungusjka og brukte i 2017 fremdeles den nyeste teknologien innen såkalt phased array (fasestyrt radar med arrangement av antenner som ikke trenger rotere eller bevege seg) for både målfinning og målfølging.
Formålet med Pantsir-S1 er å skape nærforsvar (rundt 2000 m) mot trusler fra luften, så som kryssermissiler, helikoptre og droner (UAV).[1][2].
Historie og utvikling rediger
Utviklingen av systemet begynte i 1990 som er arvtager til Tunguska M1. En prototyp ble ferdig i 1994 og ble vist på MAKS i 1995. Prosjektet støtte snart på problemer, som gjorde at finanseringen stoppet opp. KBP fortsatte dog som et egenfinansiert prosjekt. De gjorde da fullstendig om på både tårnet og radarsystemet, og fjernet all gammel Tunguska-teknologi.[3]
Historisk sett ble sovjetiske luftforsvarssystemer plassert i befestede stillinger. Nyere systemer som S-300 (SA-10/20) var mer mobile, noe som gjorde de mindre utsatt for angrep. Dog så var de mer sårbare når de først var oppdaget av fienden. En av rollene tiltenkt Pantsir-S1 fra begynnelsen var å være kortholds luftvern for de mer langttrekkende S-300-systemene.[3]
Et hjulgående kjøretøy ble vurdert å være bedre for Pantsir-S1 enn et beltegående, da hjulgående kjøretøyer er raskere, mer pålitelige, enklere å vedlikeholde og billigere å produsere.[3]
Andre forbedringer i forhold til forgjengeren inkluderer to nye radarer med forbedret rekkevidde, og også funksjon for å spore landmål. Den har også et integrert IFF-system. Inn i kabinen er det to flatskjermer som har erstattet de mange bilderørene fra før. En ny datamaskin ble brukt for å redusere reaksjonstiden. I påkommende tilfeller kan hele systemet betjenes av én operatør. Volumet på systemet er omtrent en tredjedel av forgjengeren mens vekten er halvert. Systemet har mer moderne missiler av type 57E6 og kanoner er oppgradert fra gamle 2A72 til 2A38M.
Den første skarpskytingen fant sted i juni 2006 ved Kapustin jar skytefelt i Astrakhan, Russland. De siste kvalifiseringstestene før leveranse i mai 2007 inkluderte hurtig forflytning over 250 km til en skytestilling som ikke var opparbeidet, noe som skulle simulere en typisk luftvernsituasjon.
I operativ tjeneste rediger
Referanser rediger
- ^ «96К6 "Панцирь-С1" - зенитный ракетно-пушечный комплекс». Arkivert fra originalen 29. september 2017. Besøkt 10. april 2019.
- ^ «PANTSIR-S1 AIR DEFENSE MISSILE-GUN SYSTEM». Arkivert fra originalen 31. oktober 2017. Besøkt 10. april 2019.
- ^ a b c Kopp, Carlo (15. juli 2009). «KBP 2K22/2K22M/M1 Tunguska SA-19 Grison/96K6 Pantsir S1/SA-22 Greyhound SPAAGM»: 1.
Se også rediger
HOW ISRAEL DESTROYED RUSSIAN PANTSIR-S1 IN SYRIA [[1]]
Eksterne lenker rediger
- (en) Pantsir-S1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
