Panait Istrati
Panait Istrati (født 10. august 1884 i Brăila i Romania, død 16. april 1935 i București) var en rumensk forfatter, som skrev for det meste på fransk. Istrati levde et omflakkende liv på Balkan og deltok i flere revolusjonære bevegelser. Hans bøker er levende og underholdende.
| Panait Istrati | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. aug. 1884[1][2][3] Brăila | ||
| Død | 16. apr. 1935[4][5][3] (50 år) București | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, romanforfatter, fotograf, maler, valet | ||
| Parti | Det rumenske kommunistpartiet | ||
| Nasjonalitet | Rumensk | ||
| Gravlagt | Cimitirul Șerban Vodă Central cemetery of Chișinău | ||
| Språk | Fransk,[6] rumensk | ||
| Sjanger | Roman, prosa | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv rediger
Da Gyldendal forlag utga romanen Kyra Kyralina på norsk, presenterte de forfatteren som «sønn av en rumensk bondekone og en gresk tobakksmugler». Redaktøren for Den gule serie fortalte videre at Istrati vokste opp alene med moren, og at han tolv år gammel stakk av hjemmefra. Deretter flakket han rundt omkring i verden, etter hvert blant annet i Egypt, Syria, Palestina, Libanon, Hellas og Italia. I januar 1921 fikk den franske forfatteren Romain Rolland tilsendt et brev fra et sykehus i Nice, der Istrati var pasient etter å ha forsøkt å skjære strupen over på seg. Rolland ble slått av at selvmordskandidaten Istrati utviste et uforlignelig fortellertalent; han fortalte senere at selvmordsbrevet vekslet mellom dyp desperasjon og humoristiske anekdoter. På Rollands oppfordring begynte Istrati å skrive ned sine fortellinger, og han fikk stor suksess både med debutromanen Kyra Kyralina og med senere utgivelser. De første bøkene hans var fortellinger inspirert av hans egne reiser og opplevelser, og var holdt i en humoristisk og til tider ellevill tone. Senere i forfatterskapet ble formspråket strengere, og bøkene fikk et mer samfunnskritisk innhold. Istratis bøker ble da forbudt i hjemlandet Romania. På slutten av 1920-årene forlot Istrati Paris og dro til Sovjetunionen. Han skrev først noen begeistrede rapporter fra reisen rundt i Sovjetunionen, hvor han hadde til hensikt å bosette seg permanent. Etter et par år kom han imidlertid tilbake til Paris, sterkt desillusjonert. Hans siste bok ble et bittert oppgjør med Stalins regime.[7]
Utgivelser på norsk rediger
- Kyra Kyralina. Med et forord av Romain Rolland. Oversatt av Odd Hølaas. Gyldendals gule serie. 1929.
- Tistlene på Baragan. Oslo. 1930. Oversatt av Lorentz Eckhoff.
- Svampfiskaren (1930)[8]
- Tsatsa Minnka (1931)[8]
- Mikhaïl – Adrian Zograffis ungdom. 183 s. Oslo. Gyldendal 1931. Oversatt av Axel Otto Normann.
- Huset Thüringer. Oversatt fra fransk av Odd Lund. Oslo 1981. Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-01991-0 (hf) ISBN 82-10-01992-9 (ib)
Referanser rediger
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 28369[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Panaït Istrati, Babelio forfatter-ID 14132[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66c0w24, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id istrati-panait, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119083160; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119083160.
- ^ Hoel, Sigurd (1939). «Panait Istrati: Kyra Kyralina». 50 gule. Oslo: Gyldendal. s. 203–207.
- ^ a b SNL
Eksterne lenker rediger
- (en) Panait Istrati – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Panait Istrati på Internet Movie Database