Åpne hovedmenyen

Den gule serie var en bokserie utgitt av Gyldendal i perioden 1929 til 1959.[1] Den bestod av i alt 101 bøker og fikk kallenavnet «Den gule serie» siden bøkene ble innbundet i gulfarget stoff, men hadde det offisielle navnet Gyldendals moderne romanserie med undertittelen Utvalg ved Sigurd Hoel. Serien ble startet av Sigurd Hoel, som var Gyldendals hovedkonsulent fra 1925 til sin død, og Gyldendals redaktør Harald Grieg. Serien ble redigert av Sigurd Hoel, som hadde et uttrykt ønske om å tilby norske lesere oversettelser av de mest betydelige verkene i sin samtid. Ettertiden har vist hvor godt Hoel hadde fininnstilt sitt sikte. Det var f.eks. her Franz Kafka og Ernest Hemingway ble oversatt til et annet språk for første gang.

Den gule series første 10 bøker er nyutgitt i 2000 av Gyldendal (i pocket).[2][3]

Innhold

Sigurd Hoels forordRediger

Med få unntak var utgivelsene i Den gule serie utstyrt med et forord skrevet av Sigurd Hoel. I anledning seriens tiårsjubileum i 1939 utga Gyldendal Hoels forord i samlingen 50 gule. I forordet til denne samlingen av forord konstaterer Hoel at av de 50 bøkene som til da var utgitt, var 19 skrevet av amerikanske forfattere. Dette betyr ikke at for eksempel fransk og engelsk litteratur har blitt mindre viktig, skriver Hoel, men at det skjer meget interessant i den amerikanske litteraturen som norske lesere bør få kjennskap til. Han slår videre fast at det har vært få tyske forfattere representert, og kommenterer:

«Det har for en del grunner som alle kjenner. De fleste tyske dikterne er i emigrasjon. For flertallet av dem har de siste seks årene vært et liv i daglig fortvilelse og kamp for selve nakne utkommet. Det er ikke blitt stor tid eller kraft til overs for dikterisk arbeide, og ikke stor chance for det håp, som et slikt arbeide må krystallisere sig om.»[4]

Hoel reflekterte videre over verdenssituasjonen da han avsluttet forordet han skrev til 50 gule i 1939:

«Vi vet det. Tiden er stor. Gestapo er stort. G.P.U. er stort, paradene i Berlin og Moskva er store. Tysklands konsentrasjonsleirer, Russlands kollektiver og isolatorer, Amerikas truster, Englands flåte, alt dette er store ting. En bok er en liten ting. En skjønnlitterær bok er dessuten komisk, et leketøi for ørkesløse overklassedamer. Og allikevel – Kurt Tucholski har sagt: «Les bøker! De er frihetens øer i et hav av censur.» Les bøker. I en tid da brutaliteten og forakten for menneskeliv vokser og vokser, kan bøkene minne oss om en enkel gammel setning: Et menneskes liv er en hellig ting.»[5]

I 1959 ga Gyldendal ut De siste 51 gule, med Sigurd Hoels forord til seriens utgivelser i årene 1939–1959. Hoel opplyser i denne samlingen at den tyske okkupasjonen av Norge inntraff rett etter at Gyldendal hadde publisert John Fantes Vent til våren, Bandini! og Sergiusz Piaseckis I pakt med Stor Bjørn. Okkupasjonen førte til at forlaget etter hvert besluttet at det ikke vile være riktig å fortsette å gi ut Den gule serie. Okkupasjonsmyndighetene ville uten tvil sensurere utvalget av romaner, og høsten 1940 ble både Kafkas Prosessen og Anna Seghers' Fiskeropstandelsen i St. Barbara beslaglagt. Senere fulgte beslagleggelse av flere andre romaner i Den gule serie. I alt ble hele 17 av 53 bøker beslaglagt fra bokhandlene; Sigurd Hoel skrev i 1959 at okkupasjonsmakten utvilsomt ville ha beslaglagt enda flere titler dersom de ikke allerede hadde vært utsolgt fra forlaget. Dessuten kom flere av Quislings menn med stadige utfall mot Den gule serie i taler og avisartikler. Disse angrepene hadde også en klar antisemittisk karakter. Etter krigen startet Gyldendal opp Den gule serie på nytt i 1946. Den første romanen som da ble gitt ut var Ernest Hemingways Klokkene ringer for deg.[6]

Bøker i serienRediger

Bøkene er listet kronologisk etter utgivelsesår. Rekkefølgen på utgivelsene i det enkelte år er tilfeldig.

De første 50 guleRediger

De siste 51 guleRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Den gule serie i Store norske leksikon
  2. ^ Den gule serie vender tilbake; Dagbladet, 19.10.2000
  3. ^ Feiring med forviklinger; Filologen, nr 4, 2000
  4. ^ Hoel, Sigurd (1890-1960) (1939). 50 gule. Oslo: Gyldendal. s. 6–7. 
  5. ^ Hoel, Sigurd (1890-1960) (1939). 50 gule. Oslo: Gyldendal. s. 8. 
  6. ^ Hoel, Sigurd (1959). De siste 51 gule. Oslo: Gyldendal. s. 27–30. 

Eksterne lenkerRediger