Pål Bårdsson

erkebiskop i Nidaros

Pål Bårdsson (fødselsdato ukjent, død 1. februar 1346) var en erkebiskop i Nidaros fra 1333 til sin død i 1346. Han var den eneste nordmann som ble dr. juris i middelalderen. Han begynte i prestetjenesten som kannik, deretter kapellan og så prost, før han ble valgt til erkebiskop. Han var kongens kansler i 1327-1333.

BakgrunnRediger

Påls far het Bård, mens morens navn er ukjent. Pål nevnes i kildene for første gang i 1309, da han var kannik i Bergen. Fra 1313 blir han kalt magister, og han representerte Bjørgvin bispedømme i en rekke diplomatiske og juridiske oppdrag.

UtdannelseRediger

Fra rundt 1320 til 1326 oppholdt Pål seg i utlandet. Han tok doktorgrad ved universitetet i Orléans i Frankrike og fikk etter dette tittelen professor utriusque juris.

Erkebiskop av NidarosRediger

Tilbake i Norge ble Pål kongens kansler og prost ved Mariakirken i Oslo. Da erkebiskop Eiliv Arnesson døde, valgte domkapitlet i Nidaros Pål til hans etterfølger. Julen 1333 ble han viet til erkebiskop i Avignon, der Paven hadde sete på den tiden.

Som erkebiskop var Pål opptatt av å styrke erkebispestolens makt, men samtidig unngå konflikt med kongemakten. Han hadde et godt forhold til kongen, Magnus Eriksson. Det ser også ut til at erkebiskop Pål hadde et godt forhold til sitt eget domkapittel. Pål arbeidet mye med å modernisere tiendeordningen ved å utvide grunnlaget for hva det kunne kreves tiende av. Politisk ble erkebispestolen stadig sterkere som institusjon under Pål. Det skyldtes både konflikter mellom kongen og verdslige stormenn, og at kongen og hoffet for det meste oppholdt seg utenfor Norges grenser.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Dybdahl, Audun. (2009, 13. februar). Pål Bårdsson. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 8. august 2017.

LitteraturRediger

  • Anne-Hilde Nagel (1980) Norges Historie. Bind 15: "Oversikter, årstall, tabeller". Oslo
  • Artikkel på SNL


Forgjenger:
 Eiliv Arnesson 
Erkebiskop av Nidaros
Etterfølger:
 Arne Einarsson Vade