Overflateruhet

Overflateruhet er et mål som angir teksturen på en overflate. Overflateruheten angis ved at man måler det vertikale avviket fra overflatens ideelle form. Store avvik betyr stor ruhet, mens små avvik betyr at overflaten er flat og jevn.

Eksempel på overflate med positiv og negativ skjevhet. Målt overflateruhet sees til venstre, mens amplitudfordelnings-kurvene sees i midten, og lagringskurven (Abbott-Firestone-kurven) til høyre.

Tabell over typisk overflateruhet fra forskjellige produksjonsprosesser.

Sammenlignet med en kurve vil altså grov ruhet innebære høy amplitude og lav frekvens.

Ruhet fra ulike bearbeidingsmetoder

Ulike bearbeidingsmetoder i maskinering og metallarbeid kan gi forskjellig ruhet. Følgende liste angir en grov sortering av hvilken overflateruhet man kan forvente med noen vanlige bearbeidingsmetoder ved normal bearbeiding (sortert fra grov til fin):

• Sandstøping (400-50 R_a µm)
• Smiing (400-50 R_a µm)
• Senkesmiing (100-20 R_a µm)
• Filing (12.5-1.6 R_a µm)
• Høvling eller planing (12.5-3.2 R_a µm)
• Dreiing (12.5-1.6 R_a µm)
• Boring (12.5-1.6 R_a µm)
• Fresing (12.5-0.8 R_a µm)
• Skraping (12.5-1.6 R_a µm)
• Rømming eller brotsjing (3.2-0.6 R_a µm)
• Sliping (3.2-0.4 R_a µm)
• Honing (0.8-0.1 R_a µm)
• Lepping (0.4-0.1 R_a µm)
• Polering (0.3-0.05 R_a µm)