Otto Puchstein
Otto Puchstein (født 6. juli 1856 i Labes i Pommern, død 9. mars 1911 i Berlin) var en tysk klassisk arkeolog.
| Otto Puchstein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juli 1856[1][2][3] Łobez | ||
| Død | 9. mars 1911[1][2] (54 år) Berlin[4] | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, arkeolog, antropolog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Université de Strasbourg Universität Straßburg | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike | ||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Otto Puchstein var sønn av en bakermester. Han tok i 1875 sin abitur-eksamen i Dramburg, og studerte så fra 1875 til 1879 klassisk arkeologi ved Universität Straßburg, og dessuten klassisk filologi og forasiatisk alderdomskunnskap. Han ble i Strassburg promovert til doktor i 1880 hos Adolf Michaelis.
Karriere rediger
Puchstein bereiste Italia, Balkanhalvøya og Egypt 1881–83 og var 1883–96 direktorialassistent ved Antikensammlung ved De kongelige museer i Berlin.
I 1883 ble han sendt av det prøyssiske vitenskapsakademi med Carl Humann og Felix von Luschan på en ekspedisjon til Nemrud Dagi, der han besøkte Antiochus I Theos av Kommagenes gravmæle.[5]
I 1895 utforsket han ruinbyen Paestum i Sør-Italia. Han ble i 1896 professor i klassisk arkeologi ved universitetet i Freiburg im Breisgau. Han deltok 1900–04 i utgravningene i Baalbek og ble i 1905 utnevnt til generalsekretær ved det tyske arkeologiske institutts sentraldireksjon.
Av Puchsteins arbeider kan nevnes Reisen in Kleinasien und Nordsyrien (med Carl Humann, 1890), Beschreibung der Skulpturen aus Pergamon: Gigantomachie (1895), Die griechischen Tempel in Unteritalien und Sizilien (med Robert Koldewey, 1899), Die griechische Bühne (1901), Führer durch die Ruinen von Baalbek (1905) og Die ionische Säule (1907).
I 1907 reiste han med Ludwig Curtius og andre til utgravningene av den hittittiske hovedstad Hattusa. I 1910 dro han til Nord-Afrika for å studere romerbyene Lambaesis og Timgad.
Han var en grundig arkeolog som utøvet en betydelig innflytelse på sin vitenskaps utvikling. Han var med på å rekonstruere Pergamonalteret i Pergamonmuseet.
Grav rediger
Puchstein ble begravet i hjembyen Labes. Etter 1945, da Labes kom inn under Polen, ble familiemausoleet ødelagt. I 1993 ble det foran kirkegården i byen (nå Łobez) vosatt opp en minnestein over Otto Puchstein.
Skrifter i utvalg rediger
- Epigrammata Graeca in Aegypto reperta. Truebner, Strassburg, 1880 (= Dissertation).
- mit Carl Humann: Reisen in Kleinasien und Nordsyrien. Reimer, Berlin 1890 (online).
- mit Robert Koldewey: Die griechischen Tempel in Unteritalien und Sicilien. 1. Band Text, 2. Band Tafeln. Asher, Berlin 1899.
- Beschreibung der Skulpturen aus Pergamon, 1 Gigantomachie. 2. Auflage. Reimer, Berlin 1902.
- Führer durch die Ruinen von Baalbek. Reimer, Berlin 1905.
Litteratur rediger
- André Jolles: «Otto Puchstein». I: Biographisches Jahrbuch für Altertumskunde 35, 1913, s. 192-211.
- Dieter Mertens: «Otto Puchstein». I: Reinhard Lullies, Wolfgang Schiering (Hrsg.): Archäologenbildnisse. Porträts und Kurzbiographien von Klassischen Archäologen deutscher Sprache. Zabern, Mainz 1988, dS. 118-119
- Hermann Winnefeld: «Otto Puchstein». I: Zeitschrift für Geschichte der Architektur 5, 1911, s. 47-52.
- Nachruf. I: Mitteilungen des Deutschen Archäologischen Instituts, Athenische Abteilung. 1911, s. 112.
- (de) Volker Kästner: «Puchstein, Otto.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 756 f. (digitalisering).
- Silvia Alaura: «Der wissenschaftliche Nachlass Otto Puchsteins im Archiv des Deutschen Archäologischen Instituts Berlin.» I: Studi Micenei ed Egeo-Anatolici 51, 2009, s. 5-35.
- Silvia Alaura: «Die wissenschaftliche Korrespondenz Otto Puchsteins in der Handschriftenabteilung der Staatsbibliothek zu Berlin - Preußischer Kulturbesitz.» I: Studi Micenei ed Egeo-Anatolici 52, 2010, s. 5-31.
- Puchstein, Otto i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16236221x[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id puchstein-otto, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Puchstein, Otto @ NDB/ADB Deutsche Biographie