Otto Nicolai
Carl Otto Ehrenfried Nicolai (født 9. juni 1810 i Königsberg, død 11. mai 1849 i Berlin) var en tysk komponist og dirigent. Han er mest kjent for sine operaer, særlig De lystige koner i Windsor, en opera basert på Shakespeares komedie De lystige koner i Windsor.
| Otto Nicolai | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juni 1810[1][2][3][4] Königsberg[5] | ||
| Død | 11. mai 1849[1][2][3][4] (38 år) Berlin[6][3] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, pianist, dirigent, sanger, sjefdirigent | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Dorotheenstadt cemetery II | ||
| Medlem av | Wiener Philharmoniker | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Som barn var Otto Nicolai et vidunderbarn. Han studerte med sin far, musikkdirektør Carl Ernst Daniel Nicolai. Han var bare en ungdom da han dro hjemmefra og fikk plass som student hos Carl Friedrich Zelter og Bernhard Klein i Berlin. Han var også medlem av Sing-Akademie zu Berlin.
Karriere rediger
Etter innledende suksess i Tyskland, hvor han fikk oppført sin første symfoni (1831) og hadde offentlige konserter, ble han organist ved Preussens ambassade i Roma i 1833. Mens han var i Italia, studerte han med Giuseppe Baini, og han konsentrerte seg om de italienske klassikerne, særlig Palestrina. I 1838 kom han til Wien og spilte et år som konsertmester på et teater, deretter dro han tilbake til Roma for å studere opera.
Tidlig på 1840-tallet etablerte han seg i Wien, som hoffkapellmester der startet Nicolai en rekke konserter. Disse ble begynnelsen til Wienerfilharmonikerne. I 1844 fikk han tilbud om å bli kapellmester i Berlin domkirke, stillingen var blitt ledig etter Felix Mendelssohn, men han kom ikke tilbake til Berlin før i sitt siste leveår. En messe tilegnet kong Friedrich Wilhelm IV i 1843 og en festovertyre over Nå la oss takke Gud til feiringen av 200-årsjubileet for Königsberg universitet banet veien for engasjement som dirigent for Berlins domkor i 1847 og også som kapellmester for Den kongelige opera i Berlin.
Den 11. mai 1849, to måneder etter premieren på De lystige koner i Windsor, falt han sammen og døde av et slag. Han fikk således aldri oppleve de fremganger som verket hadde. Det banet seg vei til de fleste scener og alment blitt erkjent som en av de beste tyske komiske operaer, utmerket av fantasi, humor, frisk melodi og solid faktur.
Dessutom skrev Nicolai viser, kor, pianosaker, orkesterverk, en symfoni samt vakre motetter og salmer. Hans biografi ble skrevet Hermann Mendel (1868), hans dagbøker ble utgitt i 1892 og hans brev i 1897.
Verker rediger
Operaer rediger
- La figlia abbandonata (ufullendt, herfra kommer en kvintett, Milano 1837)
- Enrico secondo (Rosmonda d'Inghilterra) (26. november 1839, Trieste, Libretto: F. Romani)[7]
- Il Templario (11. februar 1840, Torino, Teatro Reggio, Libretto: Girolamo Marini)
- Gildippe ed Odoardo (26. desember 1840, Genova, Libretto: Temistocle Solera)[7]
- Il Proscritto (13. mars 1841, Milano, Teatro alla Scala, Libretto: G. Rossi) – på tysk: Die Heimkehr des Verbannten (3. februar 1844, Wien, oversatt av S. Kapper)[7]
- De lystige koner i Windsor (9. mars 1849, Berlin, Libretto: Salomon Hermann Mosenthal etter William Shakespeare)
Symfonier rediger
- Symphonie in D-Dur
Orkesterverk rediger
- Julenattsovertyre over koralen Vom Himmel hoch
Messer rediger
- Missa in D (1835)
Geistlige korverk rediger
- Te Deum (1832)
- Psalmus 54 (1834)
- Hymnus «Benedicta et venerabilis es virgo Maria» (1834)
- Pater noster op. 33 (1836)
- Assumpta est Maria op. 38 (1846)
- Der 13. Psalm (1846)
- Der 100. Psalm (1848)
- Der 84. Psalm (1848)
- Der 97. Psalm Der Herr ist König (1848)
- Der 31. Psalm Herr, auf dich traue ich (1849)
Lieder (Utvalg) rediger
- Wenn sanft des Abends, op. 2a
- Der Schäfer im Mai / Männersinn, op. 3
- Abschied, op. 13
- Auf ewig dein, op. 14
- Wie der Tag mir schleicht / Die Schwalbe, op. 15
- Lebewohl / An die Entfernte / Randino / Das treue Mädchen, op. 16
- Schlafendes Herzenssöhnchen, op. 19
- Rastlose Liebe, op. 23
- Die Träne, op. 30
- Die Beruhigung / Der getreue Bub / Stürm, stürm, du Winterwind, op. 34
- Der Kuckuck / Flohjammer / Du bist zu klein, mein Hänselein, op. 35
- Herbstlied, op. 37
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2762, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 80479[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Artikkel „Nicolai, Carl Otto Ehrenfried“ in MGG 1. Auflage, Band 9. Kassel, Basel 1961. Sp. 1446–1450
Eksterne lenker rediger
- (en) Otto Nicolai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Otto Nicolai på Internet Movie Database
- (en) Otto Nicolai på AllMovie
- (en) Otto Nicolai på Discogs
- (en) Otto Nicolai på MusicBrainz
- (en) Otto Nicolai på AllMusic
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Otto Nicolai i International Music Score Library Project