Otto Harder

tysk fotballspiller
Otto Harder
Født25. november 1892
Braunschweig
Død14. mars 1956 (63 år)
Hamburg
Beskjeftigelse Fotballspiller, guard (19391945)[1]
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)[1]
Nasjonalitet Tyskland, Det tyske riket
Medlem av Schutzstaffel (1933–)
Utmerkelser Jernkorset av 1. klasse, Jernkorset av 2. klasse

Otto «Tull» Harder (født 25. november 1892 i Braunschweig, død 4. März 1956 i Hamburg) var en tysk fotballspiller og fenrik i Waffen-SS.

Harder begynte først karrieren med friidrett i Altonaer FC von 1893, men som fotballspiller begynte han i Hohenzollern Braunschweig, før han etter ett år dro til Eintracht Braunschweig. Harder fikk kallenavnet «Tull» etter at Tottenham Hotspur kom på besøk. Tottenhams Walter Tull, en av de første profesjonelle sorte spillerne i engelsk toppdivisjon, lærte dem en del dribletriks som Harder tok med seg videre på klubblaget.[2] Nettopp disse triksene og hans dyktige soloprestasjoner ble Harders varemerke. Harder ble stadig mer populær hos tilhengere, og hans tur til Hamburg 1888 ble delvis sabotert slik at han spilte et år til i Eintracht Brauschweig.

Deretter brøt første verdenskrig ut, og Harder tjenestegjorde ved fronten, der han vant Jernkorset av 1. og 2. klasse.[3] Da han kom tilbake fra krigen, ble han med i Hamburger SV, som ble dannet ved sammenslåingen av Hamburg 1888 og to andre lag. Harder var da en av de beste tyske fotballspillerne i sin tid, og hadde stor suksess både på landslag og i klubblag. En rekke trofeer (tysk mester 1922, 1923 og 1928 som de høyeste) ble vunnet med ham i klubben, og han scoret 378 mål i sin tid i Hamburg, en rekord bare Uwe Seeler har passert i Hamburg.[4] Harder ble så kjent at det ble laget en stumfilm om ham, «Der König der Mittelstürmer», med Paul Richter (som Tull Harper[sic]) og Aud Egede-Nissen i hovedrollene.[5] Harder spilte i klubben til 1931. Deretter trappet han ned i SC Victoria Hamburg.

Etter fotballen jobbet han som forsikringsmekler.[3] I tillegg meldte han seg inn i NSDAP i 1932, og kort tid etter i SS.[6] I 1939 meldte Harder seg tidlig til fronten. Harder tjenestegjorde blant annet som fangevokter i Neuengamme konsentrasjonsleir. Denne leiren ble også Asbjørn Halvorsen plassert i, som fange. Det er imidlertid ikke bevist at Harder og Halvorsen befant seg i Neuengamme samtidig, og derfor er ikke myten om at de møttes som fangevokter og fange bekreftet.[3]

Etter krigen ble Harder dømt for krigsforbrytelser. Straffen var 15 år, men han ble sluppet fri allerede fire år senere og fortsatte som forsikringsmegler. Harder døde den 4. mars 1956.

MeritterRediger

  • Tysk mester: 1922, 1923 og 1928
  • Andreplass: 1924
  • Nordtysk mester: 1919, 1921, 1922, 1923, 1924, 1925, 1928, 1929
  • Nordtysk cupmester 1926
  • Nest mestscorende i Hamburger SV

ReferanserRediger

  1. ^ a b http://library.fes.de/gmh/main/pdf-files/gmh/1996/1996-07-a-464.pdf, 26. jun. 2018
  2. ^ Roger Repplinger: Leg dich, Zigeuner: Die Geschichte von Johann Trollmann und Tull Harder, e-bok, Piper Verlag 2012 (papirutgaven 2008)
  3. ^ a b c Otto Harder Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine. Offenes Archiv
  4. ^ Otto "Tull" Harder - hsv 1887.de
  5. ^ Der König der Mittelstürmer (1927) - Internet Movie Database
  6. ^ Die Raute unter dem Hakenkreuz - Volksbund.de, hentet fra Stimme & Weg nummer 2 2009, hentet den 24. mai 2014

Eksterne lenkerRediger