Otto Braun (forfatter)

Otto Braun (født 28. september 1900 i Ismaning i Tyskland, død 15. august 1974 i Varna i Bulgaria) var en tysk forfatter, funksjonær i Det tyske kommunistiske parti og førstesekretær i DDRs forfatterforbund.

Otto Braun
Født28. sep. 1900[1][2][3]Rediger på Wikidata
Ismaning[4][5]
Død15. aug. 1974[1][2][3]Rediger på Wikidata (73 år)
Varna[6]
BeskjeftigelseSkribent, revolusjonær, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Utdannet vedM.V. Frunzes millitærakademi
EktefelleLilian Li
Xiao Yuehua
Partner(e)Olga Benário Prestes
PartiKinas kommunistparti
Kommunistische Partei Deutschlands
Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
NasjonalitetØst-Tyskland
Tyskland
Sovjetunionen
GravlagtØst-Berlin
Medlem avNationalkomitee Freies Deutschland
UtmerkelserKarl Marx-ordenen
Fedrelandets fortjenstorden i gull
DDRs nasjonalpris
1. klasse av Fedrelandskrigens orden

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Otto Braun vokste på barnehjem, til tross for at moren fortsatt levdede var i livet.

Braun var fra 1913 til 1919 på lærerutdannelsesanstalten i Pasing, og ble innkalt til den kongelige bayerska armé i juni 1918. Han han rakk ikke å delta i strid i første verdenskrig idet våpenstilstanden inntrådte bare et par måneder senere. Etter krigsslutt vendta han ikke tilbake til sin lærerutdannelse.

Politisk virke

rediger

I 1921 trådte han inn i Det tyske kommunistparti (KPD), og virket til 1926 i dets sikkerhets- og etterretningstjeneste. Fra 1921 var han også redaktør i KPD-pressen. Han var med på opprettelsen av den bayerske sovjetrepublikk og i 1921 også innblandet i midtøsttyske oppstander. Fra 1925 var han også tilknyttet utenlandsavdelingen av den sovjetiske hemmelige tjeneste GPU.

Mellom 1926 og 1928 satt han fengslet i Berlin-Moabit. Hans livsledsagerske Olga Benario ledet så en gruppe som befridde ham, og han flyktet straks til Moskva der han i 1928-29 var medlem av Den proletariske vernedivisjon. Han studerte samtidig ved militærakademiet i Frunze til 1932.

I Kina: Fra 1932 til 1939 var han på den militære etterretningstjenesten GRUs oppdrag militærrådgiver for Den kommunistiske internasjonale og offiser i den kinesiske kommunistiske bondehæren. Han tok som pseudonym det kinesiske navnet Li De (李德; pinyin: Lǐ Dé). Han deltok på «den lange marsjen» 1934-1935, og var de første månedene (oktober-januar) de facto marsjens militære øverstkommanderende. Men i januar 1935, under Zunyikonferansen i provinsen Guizhou, ble han skjøvet til side.

I Sovjetunionen: Fra 1939 til 1941 var han redaktør og oversetter ved Forlaget for fremmedspråklig litteratur i Moskva. Til 1946 var han politisk instruktør ved en rekke krigsfangeleirer og medlem av «Nasjonalkomiteen for det frie Tyskland». Deretter arbeidet han som oversetter og etter 1951 som forfatter i Moskva og Krasnogorsk.

I Øst-Tyskland: I 1954 vendte han tilbake til DDR og ble medlem av SED. Han var vitenskapelig medarbeider ved SEDs sentralkomités institutt for marxisme-leninisme, og ansvarlig utgiver for den tyske utgaven av Lenins samlede verker. Fra 1961 til 1963 var han førstesekretær for det østtyske forfatterforbundet.

Verker

rediger
  • In der Münchner Freien Sozialistischen Jugend. Berlin 1959
  • Chinesische Aufzeichnungen (1932–1939). Selvbiografisk, Berlin 1972

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 124394799[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Otto Braun (Li De), SNAC Ark-ID w6xx70c3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Браун Отто, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • F.S. Litten: Otto Brauns frühes Wirken in China (1932–1935), München 1988
  • F.S. Litten: Otto Braun in Deutschland in: IWK (1991) 2
  • F.S. Litten: Otto Braun Curriculum Vitae – Translation and Commentary i: Twentieth-Century China, 1997