Orm Erikson
Orm Erikson (død 1521) var en norsk adelsmann, bosatt i Stavanger. Han var trolig leder for skatteopprør i Rogaland som endte med at han ble henrettet i 1521.
Bakgrunn rediger
Det er usikkert om Orm Erikson på Voss i 1482 var den samme som borgeren og senere væpneren Orm Erikson, som vi senere møter i Stavanger. Asgaut Steinnes skrev at det ikke kunne være tvil om at Orm Erikson i 1484 og 1497 var samme mann.[1]
I Stavanger rediger
Vi kjenner Orm Erikson i Stavanger i noen dokumenter før 1518. Orm Erikson er omtalt første gang i Stavanger 17. juni 1490.[2] Han hadde på dette tidspunktet ikke noen adelstittel. En gang i 1509 hadde Orm Erikson fått tittelen væpner.[3] Den hadde han trolig har fått mellom 1490 og 1509. Orm Erikson av våpen og hustru Astri Ormsdatter kjøpte i 1510 gården Hana på Sandnes.[4] Dokumentet ble laget på Skagen i Stavanger. Dette er det eneste dokumentet som knytter Orm Erikson til noe bestemt sted i Stavanger. Det kan være at Orm Erikson kan ha bodd på Skagen. I to dokumenter som begge kan være fra Stavanger er Orm Erikson omtalt som væpner.[5]
Skatteopprøret rediger
Krigen mellom Danmark og Sverige endte foreløpig i mars 1520 da svenskene anerkjente Kristian II som svensk konge. Krigen berørte Rogaland med krav om soldater og ekstraskatter. I 1518 krevde kongen inn en ekstraskatt på to mark. I 1519 ble det i Rogaland utliknet en straffeskatt for opprøret mot tomarks-skatten, og 1521 ble det innkrevd en ekstra 10 % formuesskatt.
Trolig en gang på høsten 1519 satt Jon Eilivson fengslet på Bergenhus.[6] Han var sønn av den tidligere biskopen i Stavanger Eiliv Jonsson. Han skrev der et klageskriv til kongen. Allmuen i Ryfylke hadde bedt ham om å reise til kongen for å få nedsatt skattene. På veien til kongen ble han arrestert. Han skrev at det kom til vold i striden mellom allmuen og lensherren på Bergenhus – Jørgen Hansson.[7][8] Han mente likevel at mange brukte mer vold enn ham selv. Han skrev så at Orm Erikson var en forræder. Orm hadde holdt ting og drev bort presten Torkild med våpen og ville slå ham i hjel. Hvorfor og hvor Orm Erikson holdt ting og hvem Torkild var er ikke åpenbart. Trolig er det presten Torkild fra Stavanger bispedømme, – som i 1519 reiste til Rostock for å studere videre. Trolig har Torkild reist sommeren 1519, slik at hendelsen senest kan ha funnet sted sommeren 1519. Det kan være at biskop Hoskuld Hoskuldsson sendte Torkild til utlandet på studier for å få ham unna en periode. Han kunne ellers ha vært et brysomt vitne. Hoskuld var i slekt med Orm Erikson. Samme taktikken med å sende vitner utenlands hadde Hoskuld brukt før – i striden mot abbeden på Utstein kloster. Vi vet også at Hoskuld selv hadde studert i Rostock.
Tingmøtet eller tingmøtene og det som skjedde som følge av tingmøtet, samt brevet fra Jon Eilifson ga problemer for Orm Erikson. Kongen og lensherrene på Bergenhus iverksatte undersøkelser, men prosessen gikk langsomt. Torkild var utenlands og kunne ikke avhøres, og bøndene har neppe vært særlige medgjørlige. Ut fra håndskriften kan en se at brevet fra Jon Eilifson var ført i pennen av en av fogdene til Jørgen Hansson. Brevet kan ha vært satt opp med velsignelse eller støtte fra lensherren, men det vet vi ikke. Kurseth mente at formålet med brevet synes å ha vært å ramme Orm Erikson.[8] 7. september 1520 betalte Orm Erikson inn 10 % av sin formue i skatt.[9]
I 1521 finner vi i regnskapene at Orm Erikson ble arrestert i Stavanger.[10] I en annen regnskapsinnførsel ser vi at Orm Erikson ble hengt. Kongen tok 50 % av det Orm Erikson eide og hans hustru fikk beholde like mye.[11] Når Orm Erikson ble hengt vet vi ikke nøyaktig, men det må ha vært like før 8. mai 1521.[12]
Litteratur rediger
- (no) H[enrik]. J[ørgen]. Huitfledt[-Kaas], red.: Norske regnskaber og jordebøger fra det 16de aarhundrede (NRJ), bind 1 (1514-1521). Christiania: J. Chr. Gundersens bogtrykkeri, 1885-1887.
- (no) H[enrik]. J[ørgen]. Huitfledt[-Kaas], red.: Norske regnskaber og jordebøger fra det 16de aarhundrede (NRJ), bind 2 (1516-1521). Christiania: J. Chr. Gundersens bogtrykkeri, 1888-1896.
- (no) H[enrik]. J[ørgen]. Huitfledt[-Kaas], red.: Norske regnskaber og jordebøger fra det 16de aarhundrede (NRJ), bind 3 (1518-1523). Christiania: J. Chr. Gundersens bogtrykkeri, 1905.
- (no) E[rik]. A[ndreas]. Thomle og P[eter Olsen]. Groth, redr.: Norske Herredags dombøger, Anden Række (1607-1623). Christiania: S. M. Brydes Bogtrykkeri, 1904-1929.
- (da) Danmarks Adels Aarbog, København, 1907, s. 331 ff.
- (no) Asgaut Steinnes: “Mats-sønene og ætta deira”, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind VIII, 1942, ss. 305-349.
- (no) Asgaut Steinnes: “Eivind Johansson på Få og den næraste ætta hans”, Ætt og heim, Stavanger, 1952.
- (no) Asgaut Steinnes: “Nokre Galtung-problem”, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVIII, 1961, ss. 1-40.
- (no) Odd Handegård: Vår felles slektshistorie, Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke
- (no) Unni Kurseth: Hoskuld Hoskuldsson. Den siste katolske biskop av Stavanger 1513-37, Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1985.
- (no) Arne Kvitrud, “Orm på Vestlandet”, postet 8. november 2004 og revidert 21. april 2007, Lokalhistorie og Slektshistorie i hovedsak knyttet til Stavanger go Luster. Hentet 19. februar 2013.
- (no) Arne Kvitrud: “Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599”, postet 8. november 2004 og revidert 7. april 2009, Lokalhistorie og Slektshistorie i hovedsak knyttet til Stavanger og Luster. Hentet 19. februar 2013.
Referanser rediger
- ^ Steinnes, “Nokre Galtung-problem”, s. 26 ff.
- ^ Diplomatarium Norvegicum (DN), bind IV, nr. 1008
- ^ DN I nr. 1027
- ^ Norske Herredags dombøger, Dombog for 1622, s. 160
- ^ DN VI nr. 1058; DN I nr. 1035
- ^ DN XXII nr. 123
- ^ DN XXII nr. 123, note
- ^ a b Kurseth, Hoskuld Hoskuldsson
- ^ NRJ, bind I, s. 558
- ^ NRJ, bind III, s. 107[død lenke]
- ^ NRJ, bind II, ss. 564-565
- ^ NRJ, bind II, s. 633