Orging
Orging er et nyord innført av den norske motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig.[1] I tilknytning til illegal virksomhet var det stadig nødvendig med dokumenter, transport, mat, klær og husly for folk og aktiviteter som myndighetene ikke skulle ha snusen i. Virksomheten med å ordne dette ble kalt å orge etter verbet å organisere.
Ordet ble snart tatt i bruk om all virksomhet som hadde et skinn av motstand mot okkupasjonen i seg, slik som unnlatelse av rapportering av rett kvantum dyr på gården, mengde innhøstede varer, svartebørshandel, fiksing av identitets- og reisedokumenter, «lån» av rasjoneringskort, tyveri fra Wehrmacht, «lån» av kjøretøyer eller bensin og lignende.
Virksomheten fortsatte til en viss grad etter fredsslutningen – da i form av «private» beslag av våpen, ammunisjon, klær og annet før de sivile og militære myndighetene hadde fått oversikt.
Etterhvert ble en klar over at det ikke var moralsk forsvarlig å holde de norske myndighetene for narr – det gikk bare ut over norske, og virksomheten opphørte langt på vei.