Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon

Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Arve Omtvedt Berntzen og utgitt i 2009. Boken inneholder tekster fra gresk mytologi om helten Orfeus og om mysteriekulten orfisme.

«Orfeus i Inferno», maleri ca 1870 av den rumenske maleren Mihail Ştefănescu (1945-1900)

De egenskapene som ble tilskrevet Orfeus forandret seg gjennom den greske antikken. På 600-tallet f.Kr. var han kjent som en traker som var en av argonautene i Jasons følge. På 500-tallet er det fortellingen om Orfeus og Eurydike som preger bildet av ham, men den romantiske kjærligheten som fører ham til dødsriket Hades blir latterliggjort.[1] Aristofanes (450–385 f.Kr.) omtaler Orfeus som en kulturhelt som lærte grekerne å avstå fra dyreofringer. De versjonene av myten om Orfeus og Eurydike som er best kjent i dag er de tragiske versjonene til Vergil og Ovid, skrevet ca 10 f.Kr.; på 300-tallet f.Kr. skrev Hermesianax en versjon som endte med at Orfeus lyktes med å hente sin elskede tilbake. På 500-tallet f.Kr. oppsto det også tekster som ble tilskrevet Orfeus som opphavsmann.

Fra 500-tallet f.Kr. fantes en religiøs kult kalt orfisme. Forskerne er uenige om hvor konsistent denne tradisjonen var, men er enige om at det ikke var noen organisert kultus med presteskap og doktriner.[1] Kulten var inspirert av den eleusinske mysteriekultusen, og var opptatt av å leve et rent liv, slik at sjelen skulle få det godt etter døden.[2] Orfikerne så på menneskets natur som todelt, både guddommelig og ondt.

Innhold

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Kilde for sitat og vurderinger er Arve Omtvedt Berntzens innledning til Orfeus, 2009.
  2. ^ Orfismen i Store norske leksikon.

Bibliografi

rediger


Autoritetsdata