Operasjon Elster
Operasjon Elster (engelsk: «Operation Magpie») var et tysk militæroppdrag under andre verdenskrig som gikk ut på å innhente etterretninger om militær teknologi og fasiliteter. Oppdraget ble påbegynt i 1944 med nazi-agenter som seilte fra Kiel med ubåten U-1230, og kom i land i Maine 29. november 1944. Innen en måned ble operasjonen oppdaget, noe som resulterte i spionasjeanklage mot agentene. Det var en utbredt oppfatning at dette oppdraget var ment å sabotere Manhattanprosjektet uten at dette ble bevist.
Planlegging rediger
Idéen om landsetting av spioner i USA stammet fra Nazi-Tyskland's utenriksminister Joachim von Ribbentrop, mens selve operasjonen ble utarbeidet av Schutzstaffel (SS). Opprinnelig var den ment for å samle informasjon for å måle effektiviteten av nazi-propaganda i USA, men målet ble senere utvidet til å inkludere innsamling av teknisk informasjon, vanligvis fra offentlige kilder.[1] Av spesiell interesse var skipsverft, flyfabrikker, og rakett-testingsanlegg.
En amerikansk avhopper, William Colepaugh, ble valgt til oppdraget sammen med Erich Gimpel, en tysk radiooperatør som hadde vært involvert i spionasjevirksomhet siden starten av krigen. Colepaugh ble ikke ansett for å være særlig pålitelig, men ble ansett nødvendig for at oppdraget skulle lykkes, og Gimpel snakket noe engelsk.
Det ble hevdet at Gimpel hadde en hemmelig oppgave (ikke kjent for Colepaugh), nemlig å sabotere tungtvannsfabrikker, og arbeider knyttet til Manhattanprosjektet. Dette synes ikke å ha blitt dokumentert, men ble foreslått av Richard Gay, en tidligere amerikansk etterretningsagent. Teorien var at Gimpel skulle sabotere forskningslaboratoriet for tungtvann ved MIT. Det eksisterte imidlertid ikke noe slikt anlegg (borsett fra et relativt lite forskningsanlegg), og offisielle arkiver om aktivitetene til Colepaugh og Gimpel inneholder ikke noe som underbygger påstanden.
Oppgave rediger
Etter å ha fått opplæring i Haag gikk Gimpel og Colepaugh ombord i U-1230 for å seile til USA. Landingsplassen, som lå i på vestkysten, i nærheten av Hancock Point i Hancock, Maine, ble valgt på grunn av dets fjerne beliggenhet, og fordi det var en av de få steder på Mainekysten der ubåten ville være i stand til å gå relativt nær land.
På kvelden den 29. november 1944, etter å ha tilbragt åtte dager liggende på havbunnen utenfor kysten av Maine for å unngå amerikanske patruljebåter, gikk U-1230 inn i Frenchman Bay og Gimpel og Colepaugh ble satt i land i en oppblåsbar gummiredningsflåte, rodd av fire gaster. Landingen ble forsinket på grunn av at ubåten hadde fått rapporter om at en annen ubåt, som var engasjert i en lignende oppgave, hadde blitt senket i nærheten, og spionene tatt. Etter å ha drøftet en rekke alternative landingsområder langs kysten av New England, så langt sør som i Newport, Rhode Island, ble besluttet å bruke den opprinnelig valgte landingsplassen.
Gimpel og Colepaugh klatret fra den steinete stranden til en lokal vei, gikk 8 km til USA Route 1. De hadde hell med seg og fikk kapret en drosje som kjørte dem til Bangor. Mennene ble oppdaget to ganger mens de gikk til fots og begge ganger ble det ikke oppdaget noe mistenkelig, tross deres klær, kofferter og uten hatter i det snødekkede landskapet. Men FBI ble umiddelbart varslet, og sporene ble sporet tilbake til landingsplassen.
Arrest rediger
Fra Bangor dro begge til New York ved å bruke aliaser, Edward Green (Gimpel) og William Caldwell (Colepaugh). De var ferd med å kjøpe deler til en radio som Gimpel skulle bygge og innsamle etterretning. Colepaugh tok raskt opp sin gamle vane, å sjekke opp kvinner og drikke, og den 21. desember forsvant Gimpel, tok med seg reisekassen, 48 000 dollar (653 000 dollar i dag) som de hadde brakt med seg. Han fortsatte sin festing.[2] Colepaugh overga seg til FBI fem dager senere, håpet på immunitet. Gimpel ble senere arrestert den 30. desember . Under arrestasjonen hevdet Colepaugh å være en fetter av USAs president Franklin Roosevelt og First Lady Eleanor Roosevelt og produserte genealogiske bevis. Roosevelt avviste likeve dette.
I februar 1945 ble begge anklaget for spionasje av en militær domstol og dømt til døden. Dette ble senere omgjort til livsvarig fengsel av president Harry S. Truman. Gimpel ble løslatt i 1955; Colepaugh ble løslatt i 1960.
V-bombe rediger
Under avhør sa Colepaugh at U-1230 var skygget av en ubåt utstyrt med V-våpen som skulle avfyres mot New York og Washington D.C.. Dette våpen var tidligere blitt avfyrt mot London.
I løpet av denne perioden hadde merikansk etterretning registrert en økning i tysk radioaktivitet i Nord-Atlanteren. Selv om amerikanerne tok trusselen på alvor, slo den aldri til.[3]
Minne rediger
Landingsplassen ble senere oppført i National Register of Historic Places i 2003.
Referanser rediger
- ^ NRHP nomination for Nazi Spy Landing Site. National Park Service
- ^ Willing, Richard (27. februar 2002). «The Nazi spy next door». USA Today. Besøkt 31. august 2016.
- ^ "The air-raid warden was a spy: and other tales from home-front America in World War II", William B. Breuer.